Darko Mamkovic, leder av det svenske politiske partiet Sverigedemokratarna (SD) i Norrköping kommune, politianmeldte Norrköpings stadsmuseum for ærekrenkelse 5. februar.
Bakgrunnen for anmeldelsen er et innhold i museets nye utstilling «Medlöperi och Motstånd – Nazismen I Norrköping då och nu», skriver avisa Dagens Nyheter (DN).
SD kobles til nazisme
I utstillingstekstene fastslås det blant annet at partiet Sverigedemokratarna (SD) ble etablert i 1988 som et høyreekstremt og nazistisk parti. SDs reaksjoner handler om at de mener dagens SD også blir koblet til nazismen i utstillingen.
Utstillingen er delt inn i flere bolker, der en har tittelen «Nazisme i Norrköping i dag». Her hang det et klipp fra en artikkel i lokalavisa Folkbladet, om at en person som sto på kommunelista for Sverigedemokratene i valget 2018 hadde skrevet et innlegg på det nazistiske nettstedet Nordfront. Personen ble ekskludert fra partiet på grunn av dette, og artikkelen er illustrert med et foto av det lokale SD-styret.
I poltianmeldelsen skriver Mamkovic: «På en av väggarna, bredvid ett hakkors, har en bild satts upp där man ser samtliga personer i Sverigedemokraternas styrelse från Norrköping. Anmälaren uppger att det är grovt förtal att koppla personerna i dagens styrelse med nazismen», skriver Dagens Nyheter.
Tok ned bildet
Det ble tidlig klart at politiet ikke setter i gang noen etterforskning basert på anmeldelsen. Likevel valgte museumsledelsen å ta ned avisutklippet med bildet av det lokale SD-styret, for å få en juridisk gjennomgang av saken. 14. februar melder imidlertid museet selv på sin egen Facebookside at artikkelen har kommet opp på veggen igjen.
Uken etter anmeldelsen kommer det fram at Matthias Olofsson, som er SDs opposisjonsråd i kommunestyret, har begjært innsyn i kuratorens og museumssjefens e-poster de siste 18 måneder. «Jag vill veta hur man resonerat kring korrekturläsningen på utställningen», skal Olofsson ha sagt til avisa Dagens Nyheter.
Museumslov på prøve
Jeanette Gustavsson, generalsekretær for Sveriges Museer, sier i en pressemelding på sverigesmuseer.se at politianmeldelsen har satt den svenske museumsloven på prøve. Museumsloven i Sverige ble innført i 2017, og skal sikre museenes uavhengighet og frie faglige stilling.
Kulturdepartementet i Norge jobber med en museumslov som kan komme i forbindelse med museumsmeldingen i 2021. Generalsekretær i Norges museumsforbund Liv Ramskjær mener hendelsen gjør spørsmålet om en norsk museumslov ekstra aktuelt.
– Jeg mener dette fungerer som en sterk påminnelse om behovet for å lovfeste armlengdes avstand-prinsippet, også i Norge, sier hun.
Som eksempel fra Norge viser Ramskjær til at en polsk ambassadør i 2016 prøvde å få endret en tekst han ikke var fornøyd med på Hjemmefrontmuseet, blant annet med brev til forsvarssjefen.
– Det skapte jo bølger. Tom Colbjørnsens undersøkelse av kulturlederes handlingsrom «Kunsten, kulturen og sjefen» fra 2017 viste at museumsdirektører opplevde økende ønske om å styre museenes valg av innhold, særlig fra fylkes- og kommunenivå, sier Ramskjær.
Det svenske museumslandskapet er organisert annerledes enn det norske, med statlig og kommunalt eide museer. Norrköpings museum er et rent kommunalt museum.
– Gjør eierformen de svenske museene mer utsatt for politisk styring enn de norske?
– Armlengdes avstandsprinsippet har generelt stått svakere i Sverige enn det vi har opplevd i Norge, og sensur av utstillingen «Middag med Pol Pot» viser at man der har hatt vilje til styring av statlig finansierte institusjoner såvel som kommunale, sier Ramskjær.
– ICOM har nylig komet med et nytt statement om museenes faglige frihet knyttet til punkt 1.10 i regelverket, og vi ser at museene er under press flere steder i verden.
