Aktuelt- Ekstremt mye spennende på museumsfeltet

– Ekstremt mye spennende på museumsfeltet

Den nye kulturministeren Anette Trettebergstuen (Ap) ønsker å gi norske museer forutsigbare, gode vilkår. Hun vil ikke love at det blir enklere å bryte ut av sammenslåtte enheter, eller gå inn i konflikten ved Nordnorsk kunstmuseum.

Årlig tildeles norske museum rundt 5 milliarder kroner i statlige tilskudd. Store deler av midlene forvaltes av Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD). Det er mye, men ikke nok til å dekke de mange og store oppgavene museene er satt til å skjøtte, mener de fleste som jobber i dem. Hva mener den nye kulturministeren om hva som skal til for at museene skal kunne utføre samfunnsoppdraget sitt enda bedre?

Ikke store grep

– De ansatte ved Nordnorsk kunstmuseum (NNKM) har vært uten leder i snart to år. Mange har sluttet, både i styret og av de ansatte. De som er igjen, opplever at museet ligger brakk. Mange har festet sin lit til deg. «Ny regjering, nytt håp for Nordnorsk kunstmuseum?», spurte for eksempel Per Christian Olsen i en kronikk i Nordlys i oktober. Har de grunn til å håpe?

– Konflikten har pågått primært før min tid, og jeg har ikke oversikt over detaljene. Men jeg tenker som så: Nå er ny direktør på plass, og det blir spennende og viktig å følge med på utviklingen der framover.

– Men den nye direktøren begynner ikke før om et halvt år. Alt i mars 2021 sendte de ansatte ved museet et åpent brev til kulturministeren, der de beskrev situasjonen som uholdbar. Er det ikke på tide å gjøre noe?

– Hva da? Avsette styreleder?

– Ja. Eller ta grep på en annen tydelig måte. For 2022 bevilget ditt departement 6 millioner ekstra til museet. Styreleder Grete Ellingsens støttespillere har brukt det som et argument for at alt er såre vel og NNKM nyter departementets fulle tillit.

– Det var Abid Raja som var statsråd da, jeg kjenner ikke forholdene godt nok. Jeg skal selvfølgelig ha dialog med både de ansatte og styret. Men jeg har ikke tenkt å varsle eller iverksette store grep nå.

GRIPE INN? I mars 2021 lovet Stortingsrepresentanter fra SV og AP å kaste styreleder ved Nordnorsk kunstmuseum om de rødgrønne kom til makta ved valget. Museet stod da uten direktør. Katya Garcia-Antón ble ansatt senere på våren. Hun begynner sommeren 2022. Skjermbilde fra Klassekampen 24.3.21.

Forlatt?

– 24. mars i fjor sa din partikollega på Stortinget Cecilie Myrseth til Klassekampen: «Jeg sier det rett ut, hele styret må gå av og overlate til andre å rydde opp og bygge opp tilliten igjen.» Nå er Arbeiderpartiet i posisjon til å få det til å skje. Hvorfor benytter du ikke muligheten?

– NNKM er en selvstendig stiftelse. I stiftelser oppnevnes styret for den perioden som vedtektene angir, og ingen oppnevningsinstanser kan «avsette» styremedlemmer i stiftelser i funksjonsperioden. Kunst i nord er et viktig satsingspunkt i museumsmeldingen, og det pågår flere prosesser som involverer Nordnorsk kunstmuseum.

– Den store, kritikerroste Valkeapää-utstillingen som var planlagt vist ved NNKM i sommer ble trukket tilbake. Stiftelsen Lásságámmi som administrerer arven etter Valkeapää hadde ikke lenger tillit til institusjonen. Forstår du at de ansatte føler seg forlatt av dere?

– Vi skal ha armlengdes avstand til kulturinstitusjonene. Men det er klart vi har et ansvar for å sørge for at ting er på stell sånn styringsmessig. Derfor vil jeg følge med på situasjonen og ha god dialog med dem, og se hvordan ting fungerer etter at ny direktør er på plass.

– I styret i NNKM er det flere politikere på høyresiden. Styreleder er jurist. Det er få med kunst- eller kulturfaglig bakgrunn. Denne konkrete konflikten belyser også et mer generelt tema: Kompetansen til museumsstyremedlemmer. Styrene har avgjørende innflytelse når det gjelder å stake ut museets kurs. KUD utnevner de fleste medlemmene i mange norske museumsstyrer. Hvem skal sitte i dem?

– Det blir feil av meg som statsråd å gå inn og kommentere sammensetningen av et enkelt styre, som ikke jeg har hatt ansvaret for å finne. Men det er klart at styrer i kunst- eller kulturfaglige institusjoner trenger solid kunst- og kulturfaglig kompetanse. Der må hovedvekten ligge. Samtidig som de faktisk også trenger juridisk og politisk kompetanse. Så det med sammensetning av styrer er ekstremt viktig. Når jeg skal i gang med å oppnevne styrer, vil jeg legge stor vekt på å finne den rette balansen.

– På høy tid å evaluere

– I Museumsreformen var den sentrale intensjonen å lage få og store museumsenheter, for å sikre profesjonell og effektiv drift. I 2017 ble det vedtatt i Stortinget å evaluere den. Imidlertid hevdet forrige regjering av Museumsmeldingen fra 2020 gjorde en evaluering unødvendig. Arrogant, kalte du det i Museumsnytt nr. 1 20. Når kommer evalueringen?

– Ja, i forbindelse med Museumsmeldingen etterlyste Arbeiderpartiet, sammen med både Senterpartiet og SV, en evaluering. Nå som vi har makta, skal vi sørge for at det blir gjort. Vi jobber nå med et mandat for en sånn evaluering, og vil sette den i gang i løpet av året. Det har vært et ønske å se spesielt på frivillighetens kår, så det skal vi gjøre.

– Museumsforbundet er opptatt av at det er flere forhold enn frivilligheten som må undersøkes. Hva tenker du om det?

– Ja, det er det absolutt. Det er klart at en så stor reform, som har hatt så store konsekvenser for en stor og viktig sektor, må evalueres bredt. Det er på høy tid. Vi må se på alle deler av reformen. Hvordan har den truffet hele sektoren, ikke bare museene man hører mest om? Når jeg nevner dette med frivillighet spesielt, er det fordi det står i Hurdalsplattformen og er en viktig forankring for mange museer.

– Det er ikke hver dag museumsfeltet når overskriftene i nasjonale mediene, men det gjorde det under regjeringsforhandlingene. Endel små museumsenheter signaliserte da at de ønsket å bryte ut av sine konsoliderte museer, og fikk støtte av Senterpartiet. Vil det bli enklere å danne små museer igjen?

– Det vil ikke jeg forskuttere nå. Der er det jo en liten, åpen og fair uenighet mellom de to regjeringspartiene. Jeg er trygg på at evalueringen vil vise hvilke grep som vil være de beste for sektoren.

– Vi snakket om den nye museumsmeldingen. Her uttrykkes det et ønske om å satse på forskning i museene. «For å styrkja den vitskaplege kompetansen i musea vil Kulturdepartementet dei komande åra fasa inn eit titals stipendiatstillingar til museumsforsking», heter det blant annet. I statsbudsjettet for 2022 er det satt av 5 millioner til stipendiatstillinger. Ønsker du å fortsette denne satsingen?

– Intensjonen fra museumsmeldingen skal følges opp. Noe av det første vi skal i gang med, er å forske mer på frivilligheten i museene og hvordan man skal ivareta frivilligheten på best mulig måte.

VIL BESTEMME SELV. Aalesunds museum er et av fem lokalmuseer på Sunnmøre som før jul erklærte at de ikke ville være en del av den store sammenslutningen, Stiftinga Viti, men derimot danne sin egen konsoliderte enhet.

Les mer: Lokalmuseer på Sunnmøre danner egen enhet 

Mer rettferdig fordeling

– Så omsider til noe som din regjering og ikke dine forgjengere kan ta ansvaret for: Avviklingen av gaveforsterkningsordningen. Fra 2014 har museer som har fått støtte fra private aktører, vært sikret 25 % tilleggstildeling fra staten. Men med dere er det slutt på dette?

– Ja, dette skal jeg stå for! Vi avvikler gaveforsterkningsordningen fra neste år. Det vil si at vi behandler alle søknader som kom inn i år. Dette er kjent Arbeiderparti- og Senterpartipolitikk. Vi var imot ordningen fra opprettelsen, og vil fordele skattebetalernes kulturkroner på en mer rettferdig måte enn at de går til de som er flinkest på å tiltrekke seg private penger.

– Museumsforbundet og mange andre i sektoren ser skjevheten i ordningen, men er litt stressa likevel. Det er jo ganske mange penger som nå forsvinner.

– Ja, det skjønner jeg! Kunst- og kultursektoren har lite penger fra før, og med denne har mange opplevd å få noe ekstra. Men de 70 millionene av tippemidlene som har gått til dette, skal jo ikke brukes noe annet sted. De skal bare fordeles på en bedre måte. Vi kommer tilbake til hvordan det skal gjøres i budsjettet.

– Og så håper og tror jeg jo at private givere ikke vil slutte å gi. Jeg oppfordrer dem alle til å ta i et tak og gi litt ekstra nå.

Hva er målet?

– Avslutningsvis tenkte jeg vi kunne tillate oss å se litt stort og overordnet på feltet. Vi har snakket om konflikten ved Nordnorsk kunstmuseum. Den tjener også som et godt eksempel på den pågående diskusjonen som foregår flere steder, om hva et museum er og skal være.

– Ja, helt riktig. Det er viktige og gode diskusjoner, som man må ha. Museer skal være litt forskjellige. De har ulike roller, ut fra hvem de skal representere og nå, og hva de skal ta vare på. Jeg vil si at det skjer ekstremt mye spennende på museumsfeltet. Når vi etter hvert skal se tilbake på hva som var bra i pandemiperioden, vil museene stå der som gode eksempel. All den innovasjonen og evnen til å snu seg rundt, det er imponerende! De har gått foran og vist hvordan det er mulig å tenke nytt og annerledes.

Dette intervjuet stod på trykk i Museumsnytt 1/22.

Likte du denne artikkelen? Del den med en venn og kollega.

Annonse