Teknisk museum samler inn materiale fra ungdommenes klimastreik 22.mars, og har oppfordret ungdommen og andre til å sende inn bilder til klima@tekniskmuseum.no. Selv var vi ute i gatene for å dokumentere og diskutere med ungdommene om vi også skal ta vare på gjenstander fra demonstrasjonene. Vi har fått både positive og negative tilbakemeldinger på oppfordringen. Selv uten å ta stilling, er vi helt trygge på at tiden er inne til å ta ungdommen på alvor og prøve å forstå deres aksjoner og dokumentere dem.
(Se også artikkelen Samler materiale fra skolestreikene)
Det blir trist når Fredrik Solvang 14. mars, etter en ellers fin debatt med ungdommene og politikere om dette brennaktuelle tema, avslutter «Debatten» i NRK 1 med å snakke om leggetider. Det var forhåpentligvis en glipp. Ifølge NRK selv, i Dagsrevyen dagen etter, var det da aksjoner i 123 land.

Bare i Brussel var det 30.000 barn og unge i gatene. Dette er ungdom som representerer fremtiden og som fortjener å bli hørt. Vi trenger ikke å ta stilling til hverken menneskeskapte klimaendringer, skolestreik eller ugyldig fravær for å konkludere med at dette er et fenomen og en bevegelse som bør tas på alvor, og som vi må prøve å forstå og dokumentere for ettertiden.
Det er ikke utenkelig at dette på sikt kan sammenlignes med studentopprøret i 1968. Barn og unges skolestreiker kan bli et viktig internasjonalt vendepunkt for hvordan samfunnet ser på nødvendigheten av å handle.Som et ledd i museet samfunnsoppdrag vil Teknisk museum dokumentere. Kanskje vil det bli et markant fenomen allerede ved høstens kommunevalg i Norge. Det kan være et par årganger med førstegangsvelgere som står på vippen. Da er det ikke så viktig hva sistegangsvelgere mener etter hvert. Statistikken viser at de unge er flest pr. årskull.
Det er tydelig usikkerhet blant oss voksne hvordan klimastreikene foreløpig skal tolkes og mottas. Eksempelvis oppfordrer Byrådet i Oslo nå, både i NRK og på sosiale medier, til å støtte elevenes klimaprotest. Men fraværsspørsmålet vil de ikke ta stilling til. Det dilemmaet overlater de til sine egne rektorer. Igjen er vårt poeng som museum ikke å ta stilling, men å dokumentere og prøve å forstå.
Noen lurer på hvorfor Norsk Teknisk Museum er så opptatt av dette. Allerede i 2007 satte vi opp utstillingen Klima X, der de besøkende vasset i gummistøvler rundt smeltende isblokker. For 12 år siden var nær alle klimaforskerne enige om at verden stod overfor en krise. I dag kan ingen nekte for at klimaendringene er her. Lange perioder med varmegrader både i Oslo og på Svalbard midt på vinteren taler for seg selv. Det vi tror de fleste kan være enige om, er at vi ikke vet hvordan vi skal håndtere eller løse dette. Men de aller fleste vil være enige i at vi trenger teknikk for å løse det. Enten det dreier seg om håndtering av mer flom, stigende havnivå, nye energiformer eller behov for forflytning av store folkegrupper.
Vår oppgave som teknisk museum er å koble teknikkens historie med nåtid og fremtid.
Derfor skal vi, som et teknisk museum, dokumentere og prøve å forstå ungdommens reaksjon i relasjon til utfordringene. Det er de som skal styre landet og verden om få år. Da holder det ikke å regne med at dette går over.
Frode Meinich
Direktør Norsk Teknisk Museum