onsdag, 27. januar, 2021

MENY

onsdag, 27. januar, 2021
Aktuelt Praktisk hjelp til museene

Praktisk hjelp til museene

 En verktøykasse for å rette opp og forbedre historiske skjevheter er på vei, fra prosjektet «Nå begynner ‘a med det der igjen». 

Museumsnettverk for kvinnehistorie sitt prosjekt «Nå begynner ’a med det der igjen» jobber med åtte delprosjekter som skal undersøke eller fremme kvinners plass i museet. Fordelt på sju institusjoner dreier det seg om alt fra digitalisering av fotoarkiv og en abortutstilling til tematisering av kvinners rolle i industrialiseringen, nasjonsbyggingen og som gründere. Parallelt pågår det et hovedprosjekt med mål om å utarbeide ulike verktøy for å rette opp og forbedre historiske skjevheter.

Se også artikkelen Overrasket over kvalitetsdiskusjonen – om likestilling i kunstmuseene

Se også lederkomentaren I skyggen av debattene

Overrasket over ubalansen

Thea Aarbakke er prosjektkoordinator for denne delen av prosjektet. Selv med doktorgrad i museologi og master i historie kombinert med interesse for kjønnsaspektet, ble hun overrasket over ubalansen i samlinger og utstillinger hun oppdaget da hun startet arbeidet og leste seg opp.

– En rød tråd var at kjønnsforskere sier at vi alle – også kjønnsforskerne selv – har blindsoner når det kommer til kjønn. Vi trenger verktøy for å bli bevisstgjort disse, sier Aarbakke.

Fordi kjønn glipper i en travel museumshverdag til tross for at en er klar over mangelen på representasjon, består denne delen av prosjektet av å utvikle en fysisk håndbok som de kaller en verktøykasse. Parallelt kommer det en nettressurs som skal være et supplement for de som vil fordype seg enda mer i temaet.

Portrett av Thea Aarbakke
THEA AARBAKKE er prosjektkoordinator for hovedprosjektet i «Nå begynner ‘a med det der igjen». Foto: Kyrre Gjerstad

– Den fysiske håndboken skal være inngangen til de som ønsker å jobbe med kjønnsperspektiver i samlingsforvaltning og formidling. Vi håper at folk synes det vil være gøy å ha et kritisk blikk på sin egen praksis og jeg kan nesten garantere at alle vil få gode ideer ut av prosessen, sier hun.

Aarbakke er opptatt av å få fram at arbeidet de gjør står på skuldrene til andre gode prosjekter om kjønn på museum.

– Spesielt har svenskene gjort mye godt for å inkludere kjønnsperspektiver i de museumsfaglige praksisene, sier hun. Nettopp dette kan være en utfordring i museene, da det er så mange perspektiver som må ivaretas, og som kjønnsperspektivet må konkurrere med.

– Det er derfor det er så viktig at vi har et kvinnemuseum. Mandatet vårt er å jobbe med kjønnsperspektivet, og vi slipper å bruke så mye tid og krefter på å argumentere for hvorfor dette skal med.

Tilbakemeldingene fra medlemmer av museumsnettverket for kvinnehistorie er imidlertid at det må de gjøre der. Derfor er mye av verktøykassa bygd opp rundt nettopp det; en hjelp til å synliggjøre og argumentere for behovet for et større kjønnsperspektiv. Her er noen av verktøyene som kommer i håndboka:

Bevisstgjøringsoppgave

«Test ditt museum» er en kort sjekkliste museene kan bruke for å finne ut hvor blindsonene er. En enkel utstillingsanalyse som vektlegger kjønnsrepresentasjon. Vær forberedt på å telle: Kvinner og menn. Objekter tilknyttet mannlig og kvinnelig sfære. Se på foto, hvordan omtales kvinner og menn i bildetekster og i utstillingstekstene?

– Dette har vi allerede testet. Det gir alltid interessante diskusjoner, et nytt perspektiv og bevisstgjøring av utstillingene. Det er ikke alltid en er enige, men en får uansett i gang en diskusjon med et kjønnsperspektiv og det er viktig i seg selv. Oppgaven er også veldig konkret, sier Aarbakke.

Verktøyene

Tre ting å huske på etter bevisstgjøring

Ledelse: Stikkord forankring

Kjønnsperspektivet må formaliseres og forankres, og dermed inn på et ledelsesnivå og inn i planverket. Kommunikasjonsavdelingen er også viktig her, da de forvalter omtalen av kvinnehistoriene for museene utad.

Samlingsforvaltning: Stikkord tagging

Tagg en kvinne. I samlingssystemene er den interne logikken slik at kvinner må gjøres søkbare for å bli synlige, du må bruke ordet kvinne når du registrerer foto, gjenstander etc. og tenke på kjønn. Så enkelt, likevel så glemmes det.

Formidling: Stikkord utstillingsproduksjon og museumspedagogiske opplegg

Det er i en utstillingsproduksjon muligheten for å problematisere kjønnsperspektivet ligger. I denne bolken kommer en sjekkliste som skal sørge for at det ikke glipper.

Myteknuser. Stikkord argumentasjon

Målet med denne delen av verktøykassen er å ruste alle som jobber med dette, med gode svar på hvorfor det er viktig til bruk både internt og eksternt. Det er særlig to argumenter som går igjen når en begynner å stille spørsmål ved det bestående. Det handler om hva som anses som «naturlig», og en bekymring for at andre prioriteringer kan gå på bekostning av kunstnerisk og estetisk høy kvalitet. Målet er at verktøyene skal være realistiske, gjennomførbare, ikke for tidkrevende og at de faktisk brukes.

Status nå

Verktøykassen, styrt av Thea Aarbakke, er det mer langsiktige hovedprosjektet. De åtte delprosjektene har en sterkere her og nå-effekt. De involverer sju andre institusjoner, og styres derfra. Mona Pedersen er avdelingsdirektør ved Anno museum Kongsvingerregionen. Det var der det hele startet, og hun er også ansvarlig for hele prosjektet.

Portrett av Mona Pedersen
MONA PEDERSEN er prosjektleder for «Nå begynner ‘a med det der igjen» og avdelingsdirektør for Kongsvingerregionen til Anno museum. Foto: Bård Løken /Anno museum

– Vi inviterte de ulike medlemmene i Museumsnettverk for kvinnehistorie til å delta. Mange av disse fikk nå ressurser til å prioritere arbeid de alltid har hatt på blokka, og vi fikk dermed ganske raskt noen synlige resultater. Disse museene har også vært viktige testarenaer for oss som skal utvikle et overordnet verktøy som igjen skal hjelpe de samme museene, forklarer Pedersen.

Da de startet prosjektet, fantes ingen oversikt over status for arbeid med kjønnsperspektiver i norske museer. Det første de gjorde i prosjektet var å kartlegge feltet. Hun og førstekonservator Bjørn Sverre Hol Haugen gjorde undersøkelser av museenes planverk, det ble gjort stikkprøver i digitaltmuseum.no og i et utvalg kulturhistoriske utstillinger samt at museumslederne besvarte en spørreundersøkelse. Dette resulterte i rapporten «En følelse av fokus».

– Det mest slående funnet var det gjennomgående fraværet av bevissthet knyttet til kjønnsperspektiver.

Tagg en kvinne

Rapporten viser også at registreringspraksis i samlingene ikke er med på å forsterke kvinners historie. De fikk flere eksempler på hvor mye samlingsforvaltning henger sammen med søkbarhet i digitaltmuseum. Pedersen mener at det har store konsekvenser dersom kjønnsperspektivet ikke blir tatt enda mer seriøst.

– Museene har en svært høy tillit i samfunnet og samtidig er museene én av flere aktører som bidrar til reproduksjon av kjønnsulikestilling. Museene må anerkjenne sin institusjonelle makt i det de velger ut og prioriterer, og her er et kritisk blikk på egen tradisjon og praksis nødvendig. Hvis ikke, gjør vi rett og slett ikke jobben vår.

Fakta // Delprosjektene

❱❱ Arbeiderbevegelsens bibliotek og arkiv (ARBARK): De har digitalisert fotoarkivet til den norske krigsfotografen Sissel Lie Brats fra 2.verdenskrig. Det ble lansert allerede på tampen av 2019.
❱❱ Maihaugen: Basisutstillingen «Impulser» åpnet høsten 2020 og her har de jobbet med bevisstgjøring knyttet til alt fra utvalg av gjenstander, og utstillingsdesign til tekst.
❱❱ Teknisk museum: Har fornyet basisutstillingen «Kvinner og industrialiseringen», og den kan også ses nå.
❱❱ Kvinnemuseet: Har to prosjekt, det ene er å digitalisere foto og katalogisere Oslo Kvinnelige Handelsstands Forenings arkiv fra 1890-1977. Det skal bli ferdig innen 2020. Til neste år kommer også «Hysj», et internasjonalt formidlingsprosjekt om abort og seksualitet der også gutter og menns erfaringer med abort er med.
❱❱ Stjørdal museum/Stiklestad nasjonale kultursenter: Kvinnene utgjorde en stor del av arbeidskraften ved plastindustrien i Stjørdal, men glimrer de med sitt fravær i fabrikkarkivene. Nå søkes det etter mer dokumentasjon fra andre kilder og museet er i gang med å registrere en stor mengde gjenstander.
❱❱ Oslo museum: Skal revidere den byhistoriske OsLove – byhistorie for nybegynnere, og ha et ekstra blikk for kjønn i samlingsrom i byhistorien. Er testpartner på «Test ditt museum»-verktøyet.
❱❱ Kilden kjønnsforskning.no: Er med som formidlingspartner, slik at museene ikke blir for introverte i kommunikasjonen. De ser prosjektet utenfra, og skal publisere 10 artikler underveis i prosjektet – slik at ikke alt kommer i en stor bolk til slutt.

Fakta // Nå begynner ‘a med det der igjen»

❱❱ Prosjekt igangsatt av Anno museum.
❱❱ Fikk 2.8 mill. i støtte fra Kulturrådets samfunnsrolleprogram i 2019
❱❱ Består av 1 hovedprosjekt og 8 underprosjekt, med en samlet budsjett-ramme på 4.1 millioner kroner
❱❱ Sju institusjoner deltar i prosjektet:
❱❱ Kvinnemuseet på Kongsvinger (har to delprosjekter)
❱❱ Stjørdal museum/Stiklestad nasjonale kultursenter
❱❱ Oslo museum
❱❱ Teknisk museum
❱❱ Arbeiderbevegelsens bibliotek og arkiv (ARBARK)
❱❱ Maihaugen
❱❱ Kilden kjønnsforskning.no.
❱❱ Delprosjektene skal undersøke eller fremme kvinners plass i museet. Det dreier seg om alt fra digitalisering av fotoarkiv og abortutstilling til tematisering av kvinners rolle i industrialiseringen, nasjonsbyggingen og som gründere.
❱❱ Det skal utvikle metoder og verktøy som kan brukes i alle museenes arbeid med kjønn
❱❱ Resultatet av prosjektene vil bli lagt frem i mars/april 2021.
❱❱ Følg prosjektet på annomuseum.no


Se også artikkelen Overrasket over kvalitetsdiskusjonen – om likestilling i kunstmuseene

Se også lederkomentaren I skyggen av debattene


Artikkelen er hentet fra Museumsnytts papirutgave nr. 4-2020. Kontakt redaksjonen for abonnement på kr. 300,- i året.

Likte du denne artikkelen? Del den med en venn og kollega.

Annonse