torsdag, 28. januar, 2021

MENY

torsdag, 28. januar, 2021
Aktuelt Overrasket over kvalitetsdiskusjonen

Overrasket over kvalitetsdiskusjonen

Skill likestilling og kvalitetskrav. Det er to separate diskusjoner, er meldingen fra direktør Tone Hansen ved Henie Onstad. 

// DETTE ER SAKEN: På oppdrag fra Henie Onstad Kunstsenter har Equality Check undersøkt 130 000 kunstverk i norske samlinger i museer, stiftelser og private samlinger. De fant at over 112 000 av verkene er lagd av menn. Kun 10 prosent av kvinner. På Henie Onstad kunstsenter ligger kvinneandelen på 14 prosent. //

Se også artikkelen Praktisk hjelp til museene og lederkommentaren I skyggen av debattene

For Tone Hansen, direktør ved Henie Onstad Kunstsenter, kom ikke resultatet av undersøkelsen som noen stor overraskelse.

Portrett av Tone Hansen
KICKSTART: Direktør Tone Hansen mener Henie Onstad Kunstsenter godt kan kickstarte en diskusjon, men syns det er viktig at flere nå tar ballen videre. Foto: Øystein Thorvaldsen.

– Vi har jo sett lignende tall fra Kulturrådet og kunsthistoriker Jorunn Veiteberg, som har gjort dypere analyser enn våre. Fra vår side var det interessant å gjøre en veldig enkel analyse med en enkel statistikk, for tydelig å få frem skjevfordelingen. For Henie Onstads del hadde jeg nok likevel trodd at kvinneandelen på antall verk var høyere enn 14 prosent, sier hun.

Henie Onstad kunstsenter ble startet i 1968. Nå har de laget en plan for hvordan de kan rette opp representasjonen, spesielt fra 1970- og 80-tallet.

– I denne perioden er det mange kvinnelige kunstnere, og vi har et særlig ansvar for å ta tak i dette, sier hun.

Kvalitet er en annen debatt

Undersøkelsen har nådd mange debattsider og skapt engasjement. Den ble presentert sammen med et opprop, med oppfordring til kunstinstitusjonene om å stille seg bak en forpliktelse til å ha mål om 50/50-kjønnsrepresentasjon i innkjøp og utstillinger.

– Det er en del som har sagt at de ikke vil signere oppropet. Det er ikke overraskende, jeg hadde vært mer forbauset om alle sa ja. Vi trenger diskusjon, og motstand er bevisstgjørende. Samtidig har jeg forståelse for at noen kan oppleve det for didaktisk med at det skal være 50/50 i innkjøp. Jeg er ikke imot at oppropet kan justeres noe dersom det får flere til å stille seg bak det, sier Hansen.

Oppropet har imidlertid også provosert, og flere av kritikerne har dratt inn kvalitetsbegrepet. Det gjør ikke underverker for blodtrykket til direktøren.

– Jeg ble litt overrasket over kvalitetsdiskusjonen. Jeg tar gjerne en debatt om kvalitetskriterier, men den debatten har ikke noe med likestilling i kunsten å gjøre, sier hun.

Hun mener at de i kunstfeltet ofte fort blir enige om hva som er kvalitet, men at de ikke nødvendigvis definerer dette, og viser til Jorunn Veiteberg som sier at kvalitetskriterier er en slags evig endringsstandard. Hun er nå opptatt av at andre må ta ballen videre, og mener at det aller viktigste punktet for å få en endring, er samarbeid med ulike organisasjoner. For eksempel Equality Check, som er opptatt av likestilling i næringslivet, og Balansekunst, som jobber for likestilling i kulturlivet.

– Det er viktig at det er flere som holder perspektivet oppe, og dermed sørger for at vi treffer en så bred gruppe som mulig. Henie Onstad kan godt kickstarte en diskusjon, men vi må være flere som eier den videre.

Hva tallene betyr

Kunsthistorikerne Sigrun Åsebø (Universitet i Bergen) og Ulla Angkjær Jørgensen (NTNU) jobber med forskningsprosjektet The Feminist Legacy in Art Museums (FLAME), der de der de undersøker problemstillinger rundt kvinnelig representasjon i kunstmuseene.

– Vi mener det er viktig at museene forplikter seg på tall, men kjønnsbalanse handler om å forstå og jobbe med hva tallene betyr fra et kunstfaglig ståsted, mener Sigrun Åsebø.

Forskerne synes at debatten som har fulgt Equality Cchecks rapport delvis har fulgt noen av de vante sporene om kvalitet, om at kunsten må være fri og om kunstfaglighet.

– Men det er da ingen som insisterer på at museene skal kjøpe dårlig kunst, eller lese kunst utelukkende politisk. Kunstfaglighet handler ikke om å dyrke fordums genier. Illusjonen om at mangfold og likestilling kommer av seg selv bare kunsten (for)blir «fri», er jo grunnleggende uhistorisk. Kunstfaglighet i museet er å kjenne institusjonens strukturer og makt, kunne vurdere historiske kilder kritisk og utfordre estetisk teori og kulturforståelse for å gi oss både god kunst og viktige kulturelle fortellinger, sier Åsebø.

Å «kjønne» ting

Undersøkelsen til Equality check heter «likestilling i kunsten» – men hva ligger i det begrepet? Dette er noe Henie Onstad nå jobber med å definere, og det vil bli et bredere begrep enn den rent binære forståelsen av kjønn, får vi vite.

– Vi ser på kriterier og skal ansvarliggjøre institusjonen eksternt og internt. Vi jobber med en rekke områder der vi «kjønner» ting. Det er det som er så gøy med å si at vi skal ha 50/50, for det bringer opp nye diskusjoner, som LHBTQ-perspektivet. Det er mange som skal med for at vår tid blir representert.

Fram med kvinne-kunstkjøperne

Henie Onstad satser konkret på kvinner fremover. Til våren kommer et utstillingsprogram med solopresentasjoner av sentrale kvinnelige kunstnere, historiske så vel som samtidige. Hansen håper at både utstillingsprogrammet og debatten undersøkelsen har skapt fører til at flere – og da spesielt kvinner – kjøper kunst av kvinner.

– Sonja Henie hadde en lidenskap for kunst og kjøpte verk hun gjenkjente seg selv i. Vi trenger flere forbilder som henne. Vi vet de er der ute, men trenger at kvinnelige samlere kommer frem!

«Vant» undersøkelsen:

Sara Cornelia Greiff er daglig leder på Kunstmuseet Nord-Trøndelag, museet som kom best ut av Equality Check sin undersøkelse med 48 prosent kvinnelige kunstnere i samlingen. Greiff har ikke signert det påfølgende oppropet som krever 50/50-balanse, men ønsker seg heller en debatt om alternativene til kvotering, ifølge et intervju i kulturmagasinet Subjekt.

Portrett av Sara Cornelia Greiff
48% KVINNER i samlingene til Kunstmuseet i Nord-Trøndelag. Daglig leder Sara Cornelia Greiff, ønsker likevel ikke å signere oppropet. Foto: Frida Marie Edlund

Kunstmuseum kjøpte protestverk

«Keramisk faktaopplysning» av Marthe Elise Stramrud består av 76 keramiske skulpturer, som hver og en representerer en kvinnelig kunstner hun gjerne skulle sett i Nicolai Tangens samling av modernistisk kunst.

Figurene er laget fritt, inspirert av et originalverk fra hver av disse kunstnerne. Ideen var basert på at hun hadde oppdaget at bare ca. 10 prosent av de over 3 000 verkene i Tangen-samlingen var av kvinnelige kunstnere. Verket ble laget til Sørlandets Kunstmuseums (SKMU) gruppeutstilling «Kunstnermøte », hvor hun var en av ni Agder-kunstnere som var invitert til å delta. «Oppdraget» til gruppeutstillingen var egentlig å dykke ned i samlingen og møte den gjennom egne verk.

Stramruds verk ble dermed et protest- verk til Tangens eksisterende samling. Utstillingen Kunstnermøte ble tatt ned 15. november, men 4. november ble det kjent at SKMU har kjøpt verket og innlemmet det i museets samling.

Keramisk skulptur som ligner på en livmor
KERAMISK FAKTAOPPLYSNING: Figuren er basert på Elsebeth Rahlffs «Gjennomskåret livmor» (Tekstil plansje fra 1977). Den er en av 76 keramiske skulpturer i verket «Keramisk faktaopplysning» av Marthe Elise Stramrud. Foto: Marthe Elise Stramrud

Fakta // Equality Check:

❱❱ Undersøkelse og opprop utført av Equality Check i samarbeid med Henie Onstad Kunstsenter.
❱❱ Startet av norske Isabelle Ringnes og Marie Louise Sunde
❱❱ Er en plattform for anonyme evalueringer av mangfold, muligheter og likestilling hos bedrifter.
❱❱ Står bak undersøkelsen og oppropet «Likestilling i Kunsten».

Fakta // Likestilling i kunsten:

❱❱ Undersøkelse og opprop utført av Equality Check i samarbeid med Henie Onstad Kunstsenter.
❱❱ Har som mål å øke kvinneandelen innenfor kunsten.
❱❱ I første omgang er det gjennomført en forstudie hvor 130.000 kunstverk i norske samlinger ble undersøkt. Over 112.000 av verkene er laget av menn. Bare 10% er skapt av kvinner.
❱❱ Funnene ble presentert med en oppfordring til å signere et opprop om hvordan en skal jobbe i fremtiden.
❱❱ Kravene i oppropet er blant annet at man skal jobbe for at 50 prosent av innkjøpte verker skal være laget av kvinnelige kunstnere fra og med 2021. Kvinner skal ha 50 prosent av plassen i utstillinger fra 2021. Dette gjelder både i antall, areal og økonomi. Institusjonene skal utarbeide en plan for å bedre kjønnsbalanse og det kulturelle mangfoldet.
❱❱ Oppfordringene er sendt til en rekke museer, stiftelser og private kunstsamlere.
❱❱ Kilde: «Likestilling i kunsten»/Equality Check.


Se også artikkelen Praktisk hjelp til museene og lederkommentaren I skyggen av debattene


Artikkelen er hentet fra Museumsnytts papirutgave (nr. 4-2020). Kontakt redaksjonen for et abonnement på kr. 300 pr år.

Likte du denne artikkelen? Del den med en venn og kollega.

Annonse