Museumsforbundet hadde i anledning Frivillighetens år panelsamtalen «Museumsfrivillighet anno 2022» under Arendalsuka. Arenaen var auditoriet i lasterommet på DS Hestmanden, som er et godt eksempel på samarbeid mellom frivillige og museum. Båten driftes av en venneforening og Vest-Agder-museet, og venneforeningens engasjement er nødvendig for at det flytende nasjonale minnet over krigsseilerne skal kunne formidles til skoleelever og den interesserte allmenheten.
At maskinisten snart er 93 er imponerende! Det vitner om stort engasjement og vilje til å bidra til å videreføre Hestmandens historie og holde skipet i operativ drift som flytende kulturminne. Alderen stemmer med hva forskerne ser: at de frivillige ofte er over 67 år. Kulturfaglig kompetanse og interesse er viktige drivkrefter for dem. Maskinisten er ett av mange eksempler på en nødvendig kompetanse museumsansatte ikke har selv, men som frivillige bidrar med.
Frivillighet under press?
Både i Kulturmiljømeldingen fra 2019 og Museumsmeldingen fra 2021 påpekes det at frivilligheten har vært og er under press etter museumsreformen. Vi vet at noen museer fortsatt har ulike utfordringer knyttet til frivillighet, og kanskje særlig frivillighet med eierskap til samlingene som museene får midler fra stat, fylke og kommune til å ivareta.
I mange tilfeller er avtalene om ansvar for forvaltning av samlingene ikke tydelige nok, Det kan fort bli utfordrende for dialogen mellom partene om ikke rollene er godt avklart.
Det er ikke uten grunn at det i Museumsmeldingen bes om at museene etablerer bedre avtaleverk for samlingene. Denne «følgefeilen» ved eller utilsiktede konsekvensen av Museumsreformen kan lett forkludre forholdet mellom museene og de frivillige.
Når det er sagt, finnes det også eksempler på gjensidig og godt samarbeid mellom museer, venneforeninger og andre frivillige. Dette understrekes i Museumsmeldingen, som slår fast at frivilligheten i museene har vært ganske stabil og til og med vokst noe i reformperioden.
Det går likar no!
I Arendalsukas panelsamtale var Fartøyvernforeningens Hedda Lombardo tydelig på at hun mente at samarbeidet mellom frivillige og museer hadde bedret seg. MuseumsLiv deltok nylig på Norske Museumsvenners Forenings 25-års jubileumsseminar der museumsfrivilligheten naturlig nok var hovedtema. Inntrykket etter denne dagen er at det er en positiv utvikling i samarbeidet mellom museer og frivillige. Det er gledelig. Sammen gjør museene og frivillige en viktig innsats for å bevare og formidle viktige deler av landets kulturarv.
Riksantikvaren må skjerpe seg!
Å lese frivillighetsstrategien til Riksantikvaren få dager etter jubileumsseminaret var en gedigen nedtur. I den er det ikke mye som tyder på at museumsfrivilligheten og museenes arbeid med å verne kulturarven verdsettes, eller anses som en viktig og likeverdig bidragsyter til det helhetlige kulturminnevernet.
Museene er nevnt helt til slutt, under «Samarbeid med kultursektor og museer», men dette er først og fremst en oppsummering av meldingstekster. Det er ikke noe i strategien som tyder på at signalene i Kulturmiljømeldingen om å styrke dialog og samhandling mellom departementene og sektorene er noe annet enn tomme honnørord på tampen. Mitt råd til Riksantikvaren er at de må løfte blikket og se seg litt mer om, og utvide dialogen med Kulturdepartementet, Kulturrådet og museumsforbundet.
Hestmanden – norsk krigsseilermuseum
Båten fra 1911 er et flytende museum og en unik, mye brukt formidlingsarena, både når den ligger til kai hjemme i Kristiansand og når den er på tur. Den er et unikt historisk dokument som har seilt under to verdenskriger. Båten var viktig location for filmen Krigsseileren som hadde premiere i høst og er Norges Oscar-kandidat for 2022. Bildet er fra sommerens seilas til Sildajazz i Haugesund, via seks stoppesteder, bl.a. Laksefestivalen i Flekkefjord og Fjordsteam i Bergen – i tillegg til Arendalsuka.
Denne artikkelen stod på trykk i Museumsnytt nr. 3 22
Les også MuseumsLiv om Nasjonalgalleriet og andre kronikker og debattinnlegg.
