I museumsmeldinga «Musea i samfunnet: Tillit, ting og tid» legger departementet opp til en rekke tiltak som skal få sving på museumsforskningen framover. Forskning er også et område hvor meldinga er tydelig på at det vil skjerpe kravene til og oppfølgingen av museene.
Les relaterte artikler: Museumsmeldinga har kommet og Kunst og mangfold i Nord-Norge
Forskningsdelen av meldinga er en fornøyelse å lese for styreleder i Museumsforbundet og direktør ved Museene i Akershus, Cecilie Øien.
– Dette er det feltet hvor meldinga er absolutt tydeligst på tiltak. Den gir en retning for hvordan vi kan styrke forskningen i og mellom museene, men også på tvers av sektorene, sier hun.
Vilje til forskning
Ett av tiltakene er at det skal opprettes søkbare forskningsprogram for museene, og hvor det forutsettes et samarbeid med UH-sektoren. Dette er det delte meninger om i sektoren. Men rapporten Vilje til forskning (levert av Brenna-utvalget til KUD i 2020) anbefalte en slik innretning, og Øien mener det er hensiktsmessig å vektlegge et slikt samarbeid.
– Samarbeid mellom sektorene vil bidra både til at museumsansatte kan holde seg faglig oppdatert innen relevante felt, og at de kan være med inn i større prosjekter. Rapporten Vilje til forskning tar jo nettopp opp et behov for ytterligere profesjonalisering av forskningsaktiviteten i museene, så dette punktet er viktig, sier hun. Hun mener meldinga generelt gir veldig god mening på forskningsområdet, blant annet fordi den legger vekt på de tiltakene og problemstillingene som aktørene selv har synliggjort, jobbet med og prøvd å løse over lengre tid. De som har lest rapporten Vilje til forskning vil også kjenne igjen mange av tiltakene som foreslås i meldinga.
De viktigste konkrete tiltakene i meldinga er:
- Å opprette forskerskoler for museumsforskning.
- Å opprette «et titalls» stipendiatstillinger til museumsforskning og knytte dem til forskerskolene.
- Å innrette en søknadsordning for finansiering av museumsforskning, innrettet mot samarbeid mellom museumsforskere og forskere i UH-sektoren.
- Å utvikle bedre kunnskapsindikatorer for museene sitt kunnskapsarbeid.
Museumsnytt har snakket med en lang rekke museumsdirektører og noen styreledere om meldinga, og alle legger vekt på at de er svært fornøyde med at det satses på forskning i så stor grad.
Skeptiske til krav-formulering
To formuleringer skaper imidlertid noen reaksjoner og en viss usikkerhet i deler av sektoren, og disse handler om at departementet vil vurdere å stille krav til at det er personer med forskningskompetanse i museenes samla ledelse. (Se egen ramme for de relevante utdragene fra meldinga.)
Øien mener det er riktig av departementet å sende et signal om at profesjonaliseringen på forskningsfeltet ikke har vært god nok, og om forskningskompetanse i ledelsen, men er skeptisk til at det formuleres som et krav.
– Hvis man skal kunne straffes for manglende måloppnåelse på dette, blir det feil. Jeg har mye større tro på tiltak som gjør det attraktivt for ledelsen å jobbe med profesjonalisering og utvikling på feltet, sier hun.
Audun Eckhoff, direktør ved Stiftelsen Lillehammer Museum, mener også det kan være fornuftig å ha sterke forventninger til forskningskompetanse i museene, men han tror heller ikke det er klokt å kreve dette i ledelsen.
– Det er ofte en vanskelig oppgave å finne den rette lederkompetanse, både på toppleder- og avdelingsnivå. Det er viktig at museene prioriterer forskning, men det er vel også et poeng at kvalifiserte forskere, som det alltid vil være knapphet på, bør settes til å drive forskning fremfor administrasjon, sier Eckhoff, som understreker at han er glad for den helhetlige satsingen på forskning i museumsmeldinga.
Sabrina van der Ley, direktør ved Sør- Troms museum, er også blant de som reagerer:
– Jeg er glad for forskningsfokuset i meldingen, men å stille et slikt kategorisk krav virker rart. Hva med krav til formidlings- og samlingsforvaltningskompetanse, det er jo like viktige oppgaver for et museum. Vi skal gjøre alle disse tingene, og for mange mindre museer vil det være svært krevende å etterkomme et slikt krav, sier van der Ley.
Ole J. Furset i Kulturrådets museumsseksjon svarer dette på spørsmål om Kulturrådet mener det er en statlig oppgave å stille krav til kompetansesammensetningen i museenes ledergrupper:
– Til ditt konkrete spørsmål er svaret nei. Men, vi må få presisere at vi ikke er sikre på om dette er en korrekt tolkning. Det gjenstår å se hva regjeringen legger i å tematisere dette, sier han.
– Kulturrådet legger til grunn at institusjonene selv har ansvar for å sikre god måloppnåelse. Det inkluderer å knytte til seg best mulig kompetanse for å oppnå dette for de mange ulike fagfeltene museene arbeider med, sier Furset.
Gjelder samlet ledelse
På spørsmål fra Museumsnytt understreker departementet at det er snakk om museenes samlede ledelse.
– Meldingen peker ikke på museenes ledergrupper, men den samlede ledelsen. Det kan både være ledergruppen og styrene, eller andre former for ledelsesorgan ved museene, alt etter hvordan de er organiserte, opplyser Kulturdepartementet.
Videre bekrefter departementet at det er riktig forstått at forskningskompetanse i den samlede ledelsen er en problemstilling «departementet vil se nærmere på om det bør knyttes krav til», og at det «vil være et tema departementet vil forfølge i dialogen med museene framover». KUD skriver også at dette «over år er tematisert fra museene selv», og at det er ett av de anbefalte tiltakene i rapporten Vilje til forskning.
«Vurdering av et slikt krav må ses i lys av den overordnede ambisjonen om å løfte museumsforskningen», skriver departementet.
Sabrina van der Ley syns ikke svaret forandrer så mye.
– Hvorfor skal styret ha forskningskompetanse? Det er jo ikke involvert i daglig drift, sier hun.
– Det er museets ledelse sin oppgave å legge til rette for og oppfordre museets forskere til å forske. Forutsatt det finnes midler til det. Mange museumskonservatorer er slukt opp av de andre F-oppgavene (forvaltning, formidling, fornying), og må frikjøpes for å få konsentrert forskningstid. Jeg ser ikke helt hvorfor ledelse må være forskere selv, hvis de sørger for at andre i museet kan forske. Selv om det jo ikke er uvanlig at minst én i en museumsledergruppe har forskningskompetanse, sier van der Ley.
Mange syns det er greit
Tross kritikken, de fleste museumsdirektører Museumsnytt har snakket med om denne saken, mener at dette er et legitimt og greit krav å stille. Og en del som var skeptiske i utgangspunktet, ble beroliget av departementets svar.
Karin Hindsbo, direktør ved Nasjonalmuseet ser ikke på dette som et problem.
– I Nasjonalmuseets tilfelle utnevner jo Kulturdepartementet tre av medlemmene til styret, så der har allerede staten en rolle i kompetansesammensetningen. I kunstmuseenes utvalg har vi vært mest opptatt av å generelt få hevet lederkompetansen i museene. I takt med museenes utvikling og utviklingen av samfunnet generelt stilles det nye krav til museumsledere i Norge, sier hun.
Flere direktører for mindre museer mener også dette må være greit. Dag Rorgermoen ved Vest-Telemark Museum er en av dem:
– Forskning er en veldig viktig del av det å drive med kunnskapsutvikling, og det er viktig å holde fokus på forskning for å løfte museene videre. Så at det bør være forskningskompetanse i den samla ledelsen kan kanskje være riktig hvis museene skal være kunnskapsbedrifter, sier han.
UTDRAG FRA MELDINGA // OM KRAV OM FORSKNINGSKOMPETANSE
- S. 48 Det er ein føresetnad at musea sjølve òg finn måtar å byggja opp under eige forskingsarbeid framover. Kulturdepartementet vil i den vidare dialogen med musea som får tilskot over departementet sitt budsjett, tematisera i kva mon forskingskompetanse er representert i leiingane og korleis musea arbeider med forsking i planverka sine. Kulturdepartementet vil sjå nærare på eigna indikatorar for registrering og rapportering av kunnskapsproduksjonen i musea.
- S. 115 Kulturdepartementet meiner òg at det er tid for å leggja litt sterkare organisatoriske føringar på tilskota til musea i det nasjonale museumsnettverket. Dette gjeld forventningar til avtalar om råderett over samlingar, omtala i kapittel 7.1, planverk for samarbeid der ein som einskild institusjon ikkje kan styrkja seg fagleg åleine, og bruk av nasjonale standardar og digitale system for dokumentasjon og tilgjengeleggjering. Departementet meiner det òg er grunn til å sjå nærare på krav til kompetanse i den samla museumsleiinga, til dømes når det gjeld forsking.
Les relaterte artikler: Museumsmeldinga har kommet og Kunst og mangfold i Nord-Norge
Artikkelen er hentet fra papirutgaven av museumsmeldinga (nr. 2/2021). Kontakt redaksjonen for abonnement til kr. 300,- pr år.
