(Sjå også artikkelen Museas hemmelege liv)
I statsbudsjettet 2019 for Kulturdepartementet får 62 museumseiningar nær 1,8 milliardar i statlege driftstilskot. I budsjetta til andre departement ligg det også ein del museumskroner. Korleis musea bruker desse midlane, skal dei avgjere sjølve. Kva dei har utretta, og kva dei har tenkt å gjere, er derimot ikkje ei sak dei kan ha for seg sjølve. Det må publikum og allmenta få vite mest mogleg om.
Det skjer ikkje no.
Ved årsskiftet oppsøkte eg nettstadene til alle dei 62 musea i Det nasjonale museumsnettverket. Nesten halvparten av dei hadde ingen vedtekter, og nesten halvparten hadde heller ikkje publisert noka årsmelding. Over halvparten hadde heller ikkje lagt ut nokon oppdatert strategisk plan som eige og komplett dokument. Mange fortel kven som sit i styra, få viser kven som oppnemner dei ulike styremedlemene, og protokollar frå styremøte er noko eit fåtal offentleggjer.
Berre fem museum byd på full pakke. Det er Anno museum, Aust-Agder museum og arkiv, Musea i Sogn og Fjordane, Norsk Bergverksmuseum og Nynorsk kultursentrum. Det er også fem museum som berre manglar styreprotokollar: Gudbrandsdalsmusea, Jærmuseet, Museene i Sør-Trøndelag, Oslo Museum og Østfoldmuseene.
Utanom desse ti er det til dels skrale greier. Fem museum har jamvel ikkje publisert noko som helst av dei nemnde dokumenta på nettstadene sine. På botnen ligg Blaafarveværket, Dalane Folkemuseum, Drammens Museum, Norsk Luftfartsmuseum og Sunnhordland Museum.
Det er ikkje slik at dei største er dei beste. Om lag 1,1 milliardar eller 63 prosent av museumstilskota frå Kulturdepartementet i 2019 går til ti museum. Seks av dei kjem ut med vesentlege mangellappar i denne undersøkinga: Nasjonalmuseet, Norsk Folkemuseum, Lillehammer Museum, Norsk Teknisk Museum, Vestfoldmuseene og Museene i Akershus. Av nær 87 millionar i driftsinntekter for Museene i Akershus i 2017 kom 75 millionar frå offentlege instansar. Den som vil finne styret, må likevel leite seg fram til side 47 i ei informativ årsmelding for 2017 utan sidetal – og det er den einaste årsmeldinga museet har publisert.
Fleire museum har nettstader med funksjonsfeil som gjer at dokumenta berre blir synlege ved spesielle søk. Eit atterhald må difor takast om at der kan vere fleire slike feil enn dei som blei oppdaga i undersøkinga. Det kan også godt hende at musea held seg med gode postjournalar og yter god sørvis til dei som bed om innsyn. Journalistar spør så godt som aldri om slikt innsyn, og det gjer nok heller ikkje allmenta. Der er ikkje eit skrikande behov for informasjon, men det er opp til musea å gjere seg viktige og vise samfunnsrolla si. Nettopp museumsfolk veit betre enn dei fleste kor viktig historie er. Likevel skjuler musea altfor ofte sine eigne historier.
Mangelen på vedtekter og årsmeldingar er ikkje tilfeldig. Musea har jamt over lite å fortelje nettstadgjestene sine om eiga historia. Nokre få avsnitt, ein par tusen teikn, det er som regel alt. Noko er alvorleg gale når Blaafarveværket har mykje meir å fortelje om si historie enn Nasjonalmuseet. Endå mindre er det å finne om historia til dei musea som blei slått saman til større einingar etter tusenårsskiftet. I det digitale museums-Noreg tek dermed museumshistoria stort sett til ein gong etter 2000. På dette punktet har museumsreforma utilsikta verka avhistoriserande. Jærmuseet og Nynorsk kultursentrum er åleine om å by på årsmeldingar frå før 2000.
Så kva driv dei med, styra og direktørane og informasjonsfolka? Den profesjonaliseringa alle gled seg over, har i liten grad nådd fram til dei digitale tenestene. I både styra og administrasjonane sit mange med personleg nærkunnskap om offentleglova og kor viktig det er å føre ein open informasjonspolitikk. Tidlegare stortingsrepresentantar, tidlegare rådmenn, tidlegare journalistar – dei veit kva det handlar om. Når musea likevel manglar så mykje, er det fordi styre og direktørar har gjort for lite og i mange tilfelle openbert ikkje bryr seg. Eit femtitals museum bør nok ha offentlegheit og publiseringsstrategi som ekstrasak på førstkomande styremøte.
Hjelper ikkje det, kostar det kulturministeren berre ei setning å få orden på dette. I tildelingsbreva frå Kulturdepartementet har det stått mykje rart på 2000-talet. Den eine politiske føringa avløyste den andre, og dei fleste museumsleiarane har vore lydhøyre for det meste. Offentleglova gjeld nok ikkje for alle musea, men det enkle er stundom det beste. I tildelingsbreva til museum for 2020 bør difor departementa vente at museum som får drifts- eller investeringstilskot frå staten, i det minste offentleggjere digitalt vedtekter, årsmelding og strategisk plan. Sjølv utan den setninga burde musea iallfall greie å fortelje meir om si eiga historie enn dei gjer no.
Av Ottar Grepstad, tidlegare direktør for Nynorsk kultursentrum
Dette innlegget er henta frå papirutgåva av Museumsnytt, nr. 1-2019.
Sjå også artikkelen «Museas hemmelege liv» frå same blad.
Alle musea som er blitt kritiserte i innlegget har fått moglegheit til å kommentere før det gjekk i trykken. Tilsvara er berre publisert her på nett:
Nasjonalmuseet: Vi har på våre nettsider tilgjengelig blant annet vedtekter, strategi- og verdidokument og årsberetninger som redegjør for styrets arbeid og museets virksomhet. Offentlighet er et viktig tema vi tar med oss når vi nå skal lage nytt nettsted til det nye Nasjonalmuseet, skriver Eirik Kydland, kommunikasjonsdirektør ved Nasjonalmuseet.
Teknisk museum kjenner seg ikke igjen i at vi «kjem ut med vesentlege mangellappar» i denne sammenheng. På våre nettsider kan man finne vedtektene, årsmeldingene og styresammensetningen. Vi er i ferd med å utarbeide en ny 5-års strategi for Teknisk museum, siden den forrige utløp i 2018. Den nye publiseres på nettsidene så fort den er vedtatt. Styreprotokollene er så langt ikke publisert, og det har det heller aldri vært stilt spørsmål ved før dette utspillet, sier Frode Meinich, direktør ved Teknisk museum.
Vestfoldmuseene er inne i siste innspurt med lansering av helt nye nettsider i disse dager og der har vi tilrettelagt for å publisere dokumentene Grepstad etterlyser. Vi etterlever for øvrig offentlighetsloven og hjelper selvsagt alle som ber om innsyn. Vestfoldmuseene støtter innlegget til Grepstad som gir oss en god påminnelse om hvor viktig det er at vi deler informasjon med offentligheten. Vi lover forbedring på våre nye nettsider, sier Hanne Bügel, konstituert direktør ved Vestfoldmuseene.
Drammens Museum: Som stiftelse følger vi regelverket, og vi er åpne for revisjon og åpne mot våre bidragsytere gjennom det etter hvert monumentale rapporteringsverk de konsoliderte museene er underlagt. Vi bruker vår hjemmesider til å være åpen for vårt publikum med hva vi ønsker å fylle vårt samfunnsoppdrag med av faste og skiftende utstillinger, forskning- og formidlingstekster, aktivitetsdager og tilbud, samt kulturkvelder med noen landets ledende fagfolk innen et utvidet felt av temaer innen kunst og kultur, slik at vårt publikum får åpnet sine sinn og tanker, skriver museets direktør Åsmund Thorkildsen.
Stiftelsen Lillehammer museum består av seks museer, og museenes nettsider har fokus på informasjon til besøkende. Vi har også en nettside om selve stiftelsen hvor det er informasjon om historie, formål og vedtekter, styre, strategisk plan og planverk. Vi legger ikke ut årsberetninger og styreprotokoller på nettsiden, men vi følger offentlighetsloven og samler all informasjonen i vårt sak- og arkivsystem P360, sier direktør i Stiftelsen Lillehammer museum, Jostein Skurdal.
Museene i Akershus: Spørsmålet jeg sitter igjen med etter å ha lest Grepstads tekst er om all informasjon om alle aspekter ved museumsdriften må ligge på nettsidene våre for å anses som offentliggjort. Alle som tar kontakt får de dokumentene de ønsker fra oss. Videre er Skatteetaten, Brønnøysundregisteret og Kulturrådets museumsstatistikk en utvidet del av museenes offentlighet, og gode kilder til den aktuelle informasjonen for de som søker den. Nettsidene bruker vi i først og fremst til å vise et oppdatert bilde av hva som skjer vedde ulike avdelingene og besøksstedene våre. Når det er sagt, vil man finne alt Grepstad etterlyser på våre nettsider, med unntak av styremøteprotokoller, sier direktør Cecilie Øien.
Stiftelsen Norsk Folkemuseum: Vi har mottatt leserinnlegget fra Ottar Grepstad om museene og offentligheten, der stiftelsen Norsk Folkemuseum kommer dårlig ut på flere indikatorer. Det er en betimelig kritikk som vi tar til oss og er innstilt på å følge opp i tiden som kommer. Etter alle konsolideringer består stiftelsen nå av 5 museer og en kongsgård, og prosessen med å samordne disse enhetene er kommet langt. Noe av det som ennå gjenstår er imidlertid en samordning og profesjonalisering av informasjonsarbeidet, der vi vurderer ulike modeller. Vi regner med at en felles informasjonsenhet og en informasjonsstrategi vil være på plass i løpet av inneværende år. Offentliggjøring av stiftelsens styringsdokumenter vil omfattes av en slik strategi, sier direktør Olav Aaraas.
Stiftelsen Modums Blaafarveværk rapporterer hvert år iht kravene fra Kulturdepartementet, fylkeskommunen, kommunen og Brønnøysundregisteret samtidig som vi er underlagt Lotteri- og Stiftelsestilsynet. Når det gjelder hva som publiseres på nettsidene har vi prioritert Blaafarveværkets historie og formidlingstilbudet på museet som relevant for publikum. I fjor fikk vi nye nettsider og ble i den forbindelse rådet til å legge vekt på det som publikum kan oppleve hos oss. Det er utfordrende med en innholdsrik historie og det mangfold av tilbud som kan oppleves på museet. Mye informasjon gjør at nettsidene fort vokser ut av proporsjon og gjør det vanskelig å finne frem for publikum. Vi har heller ikke tidligere fått henvendelse om disse dokumentene fra publikum. Siden dette spørsmålet angår mange av museene vil det kanskje være hensiktsmessig om saken utredes videre av Kulturdepartementet, skriver adm. og kunstnerisk direktør Tone Sinding Steinsvik.
Norsk Luftfartsmuseum: Vi erkjenner at vår hjemmesider ikke har vært optimale mht offentliggjøring. Vi lanserte derfor nye hjemmesider i forrige uke som ivaretar informasjonsbehovet og offentlighetens behov for informasjon. Der er alle planer, vedtekter og strategier publisert. Museene i Norge har ulik organisering og alle er ikke pliktige til å gjøre alt tilgjengelig. Vi er imidlertid for meroffentlighet og har satt dette i fokus på nye hjemmesider, sier direktør Hanne Kristin Jakhelln.
