lørdag, 27. november, 2021

MENY

lørdag, 27. november, 2021
Aktuelt– Viser hvor store behov vi har

– Viser hvor store behov vi har

For første gang har Kulturrådet vurdert de samiske museene på samme måte som de årlige vurderingene av museene i det nasjonale museumsnettverket. 


Flere representanter fra museene har bedt om å bli vurdert på lik linje i flere år, og i februar fikk Kulturrådet det i oppdrag av Kulturdepartementet. Vurderingene er gjort i en separat rapport og levert til Sametinget i september.

– Tynt vurderingsgrunnlag

Rapporten preges av at Kulturrådets vurderingsgrunnlag har vært tynt på grunn av mangelfull rapportering fra museene. Av de faktiske funnene gjør de samiske museene det relativt dårlig på områder som samlingsforvaltning og forskning, inkludert en generell mangel på planverk og tydelige målsettinger for virksomhetene.

Direktør for RiddoDuottarMuseat Anne May Olli er en av de som har etterlyst vurderingene. Hennes respons er ambivalent:

– Jo, det kan jo være litt tøft for oss å lese dette. Samtidig synliggjør rapporten virkelig hvor sårbare de samiske museene er, med små ressurser, få folk og dårlige magasinforhold, sier hun.

Utfordringene blir tydelige

De seks samiske museene er nemlig veldig små. Til sammen kan de i budsjettstørrelse og antall ansatte sammenlignes med en mellomstor konsolidert museumsorganisasjon, f.eks. Telemark Museum. Samtidig er det meningen at hvert av museene skal levere på hvert enkelt fagområde.

I vurderingen av forskning blir det tydelig at dette kan være utfordrende: Selv om andelen ansatte med doktorgrad er høy sammenlignet med museene i det nasjonale museumsnettverket, er forskningsaktiviteten likevel relativt lav, fordi det er få fagfolk totalt. På det administrative området gjør de det også ganske dårlig, for eksempel følger ingen av museenes nettsider difis krav til universell utforming.

– Det er også vanskelig å holde tritt med en del slike krav når vi er så små. Også Primus er en utfordring, vi har ikke ressurser til å ansette noen som er profesjonelle på digitalisering og web, så vi må gjøre det vi klarer selv. Jeg var f.eks. ikke kjent med disse retningslinjene, sier Olli.

Det som ikke vurderes

Selv om vurderingene var noe Olli ønsket seg er hun litt kritisk til hva som egentlig vurderes, eller kanskje heller hva som ikke vurderes:

– Vi blir ikke vurdert på konservering og bevaring av gjenstander, og dette er jo en av museenes kjerneoppgaver. I tillegg mangler vi mulighet til å rapportere på vårt arbeid med språk og med samisk konserveringskompetanse, sier hun.

Dette er innspill de vil ta med seg til Kulturrådet framover:

– Vi skal hjelpe dem å stille de rette spørsmålene.

Viktige funn i rapporten:

❱❱ Totale inntekter til de samiske museene har økt med 42 prosent i perioden 2015-2019
❱❱ Totale inntekter til museene i det nasjonale museumsnettverket har økt med 24 prosent i samme periode.
❱❱ 54 prosent av gjenstandene i de samiske museene oppbevares under «ikke tilfredsstillende» eller «dårlige» forhold.
❱❱ I Det nasjonale museumsnettverket er tilsvarende andel på 33 prosent.
❱❱ De samiske museene produserte i 2019 to større publikasjoner, 4 fagfellevurderte forskningsartikler og sju andre fagartikler.
❱❱ Andelen ansatte med doktorgrad er noe høyere enn ved museene i det nasjonale museumsnettverket.
❱❱ Generelt mangel på planverk og tydelige målsettinger for virksomhetene innen alle fagområdene. Rapporten ligger på Sametingets nettisder.

 

 

 

Likte du denne artikkelen? Del den med en venn og kollega.

Annonse