Tilsvar til FOLK-anmeldelse

Kuratorene av utstillingen «FOLK – fra rasetyper til DNA-sekvenser» svarer her på en kritisk anmeldelse på Museumsnytts instagram-konto.

Utstillingen FOLK åpner for dialog og refleksjon. Foto: Åsa Maria Mikkelsen.

Vi takker Museumsnytt for muligheten til å svare på anmeldelsen av Teknisk museums utstilling FOLK – fra rasetyper til DNA-sekvenser ved Teknisk museum, som vi har vært kuratorer for. Anmeldelsen, signert Christer Dynna, ble opprinnelig publisert som en rekke instagram-poster på Museumsnytts konto. Bladet gjør en viktig jobb med disse anmeldelsene og kritikk er alltid velkommen. Anmeldelsen inneholder imidlertid flere faktiske feil og tegner dermed et skjevt bilde at utstillingens faktiske innhold.

FOLK vil åpne for kritisk refleksjon og kompleksitet

FOLK retter blikket mot fortidens rasevitenskap og nåtidens forskning på genetiske likheter og forskjeller mellom folkegrupper. Den tar for seg hvordan slik forskning påvirker og blir påvirket av politikk, kultur og øvrig samfunnsliv. Målet er å presentere en nyansert tilnærming til forskning på menneskelig biologisk variasjon og invitere til refleksjon og debatt om kontinuitet og endring i forskingsbegrep, praksiser, teorier og metoder. Utstillingen er et resultat av et femårig forskningsprosjekt og bygger på et omfattende materiale. Det har derfor vært nødvendig med en gjennomtenkt avgrensning av tema, eksempler og gjenstander for å skape interesse og nysgjerrighet hos de besøkende. Utstillingen forteller ikke en enkel, lineær historie, men presenterer tematikken ved hjelp av case-studier som belyser viktige spørsmål. Vi håper at utstillingen stimulerer de besøkende til å fylle ut og lage nye forbindelser mellom ting og temaer. Slik sett er vi godt fornøyd med at anmelderen setter Bertillons fotograferingssystem fra 1800-tallet i sammenheng med dagens bruk av DNA-data i rettsmedisin og politiarbeid.

FOLK setter vitenskapshistorien inn i en bred samfunnskontekst

I omtalen av den historiske delen av utstillingen etterlyser Dynnaen tydeligere framstilling av hvordan raseforskernes «kunnskap» ble brukt, og hvordan datidens vitenskapsfolk «gikk inn for raseforbedring ved å hindre antatt lavtstående mennesker fra å få barn». Dette sitatet henter han fra «en helt annen utstilling», nemlig Professor Bonnevies arkivved UiO. Vi kan opplyse om at «Professor Bonnevies arkiv» var en ‘satellitt’ til FOLK-utstillingen, og at den siterte setningen er en kortversjon av en tekstplakat fra FOLK-utstillingen. Mens vi i «Professor Bonnevies arkiv» rettet oppmerksomheten mot én forsker, hennes forskning og vitenskapelige nettverk på 1920- og 30-tallet, så setter FOLK vitenskapen inn i en bredere samfunnskontekst, der koblingene mellom raseforskning og rasehygiene er et av hovedtemaene.

Mellomkrigstidens norske fysisk-antropologiske raseforskning er et omdreiningspunkt i den historiske del av utstillingen. Gjennom gjenstander, fotografier, videoer, lydopptak og utstillingstekster peker vi på de implikasjoner raseforskning og vitenskapelige raseideer hadde for forestillinger om norsk nasjonal identitet og for holdninger overfor samer og nasjonale minoriteter. Vi spør hvordan denne forskningen påvirket dem det ble forsket på og deres etterkommere og hvordan forskningen knyttet an til rasehygiene/eugenikk i Norge og internasjonalt. Dette inkluderer forholdet mellom rasevitenskap og nazistenes rasepolitikk. Vi viser blant annet at den sentrale norske rase-antropologen Halfdan Bryn hadde nær kontakt og var ideologisk på linje med en av nazibevegelsens fremste raseideologer, Hans Günther. I motsetning til hva Dynna hevder, har vi dessuten viet en god del plass i utstillingen til å vise at rasehygieniske ideer var omstridt allerede i mellomkrigsåra. Dette eksemplifiseres blant annet med den konflikten som oppstod i det lille norske raseantropologiske fagmiljøet i løpet av 1920-tallet, da Halfdan Bryns stadig mer rasistiske samfunnstenkning ble avvist av hans kolleger og samarbeidspartnere Alette og Kristian Schreiner.

FOLK har fulgt i forskernes fotspor i Tysfjord og gitt ordet til forskningsobjektenes etterkommere. Bildene på veggen viser: Inga Andersdatter, født i Sverige ca. 1830,  Inger Nikolaisdatter Tjikkom (f. 1879), med barna Sara og Peder, Tjierrek-Ánne (Anne Abmutsdatter Kurak) (1882–1948) og Finne Johnsen Ráhka (1830–1918). Foran dem står Lars Magne Andreassen, direktør ved Árran lulesamisk senter. Foto: Åsa Maria Mikkelsen.
FOLK har fulgt i forskernes fotspor i Tysfjord og gitt ordet til forskningsobjektenes etterkommere. Bildene på veggen viser: Inga Andersdatter, født i Sverige ca. 1830,  Inger Nikolaisdatter Tjikkom (f. 1879), med barna Sara og Peder, Tjierrek-Ánne (Anne Abmutsdatter Kurak) (1882–1948) og Finne Johnsen Ráhka (1830–1918). Foran dem står Lars Magne Andreassen, direktør ved Árran lulesamisk senter.
Foto: Åsa Maria Mikkelsen.

Anmelderen hevder at «raseteoretikernes» verktøy og systematikk for måling av for eksempel hud og øyefarge «i og for seg var rasjonell», og at problemet lå i «fortolkningen og bruken av dataene». Han gjør seg slik til talsmann for et vitenskapssyn som utstillingen er ment å utfordre. Utstillingen handler ikke bare om hvordan forskning påvirker samfunnet, men også om hvordan samfunn, ideologi og kultur påvirker forskningen, inkludert måling, innsamling og kategorisering av data. Det er både biologiske, sosiale og kulturelle forskjeller mellom mennesker, men dette innebærer ikke at det finnes noen naturgitt måte å dele menneskeheten inn i kategorier, enten disse kalles «raser», «etniske grupper», «befolkninger» eller annet. Forskere gjør valg. Dette er en nødvendig del av forskningen. Disse valgene har betydning for hva slags kunnskap som kommer ut av forskningen, og kan ha store konsekvenser for samfunn og enkeltmennesker. Dette er en overordnet tematikk i utstillingen. Denne tematikken formidles gjennom eksempler og sammenstilling av objekter fra fortid og nåtid. Den behandles dessuten eksplisitt i videoer og utstillingstekster, blant annet i tekster som tar for seg nettopp verktøy for måling og klassifisering av øyefarger.

FOLK undersøker sporene etter tidligere tiders raseforskning i moderne vitenskap

Utstillingens samtidsdel retter blikket mot den nye innsikten i menneskelig variasjon og evolusjonshistorie som springer ut av vår tids DNA-forskning, samt de vanskelige vitenskapelige, politiske, samfunnsmessige og etiske spørsmålene som denne forskningen reiser. Utstillingen trekker fram fascinasjonen for ansiktsrekonstruksjoner og DNA-testing, ros og kritikk av Human Genome-prosjektet ogHuman Genome Diversity-prosjektet.  Interessen rettes særlig mot urfolks reaksjoner på manglende respekt for deres verdensbilder, mulig utnyttelse og patentering av deres personlige genmateriale og manglende informert samtykke.  Dette presenteres side om side med spørsmål om repatriering og gjenbegraving av menneskelige levninger som fortidens raseforskere samlet inn fra urfolk.  Nåtidens DNA-forskning er, som anmelderen påpeker, behandlet i nær sammenheng med fortidens raseforskning. Hensikten med dette er ikke å «mumle» om et entydig slektskap mellom rase- og DNA-forskning, men å gi de besøkende grunnlag for refleksjon ved å peke på ulike aktører, agendaer og problemstillinger gjennom gjenstander, videoer og bilder.

Et godt eksempel på dette er en video som ifølge anmelderen er en presentasjon av et eksperiment utført av Teknisk museum, men som faktisk er en reportasje fra Centre of Geogenetics sitt forskningsprosjekt om vikingemigrasjoner.  Et viktig poeng i reportasjen er at Centre for Geogenetics i København benyttet DNA fra hodeskaller i den antropologiske skjelettsamlingen ved Universitetet i Oslo. Dette er skaller som i sin tid ble samlet inn til bruk i rase-antropologisk forskning, og en av dem er utstilt i FOLK. Hensikten er å åpne opp for diskusjon om den nye bruken av slikt materiale og om de fortellinger og forestillinger som gjerne knytter an til slik forskning. Ifølge Dynna er målet med vikingemigrasjonsprosjektet å identifisere «nasjonalt vikingeblod». Dette stemmer ikke, og ville dessuten vært en umulig oppgave siden de skandinaviske nasjoner vi har i dag ikke eksisterte i vikingtiden. Slik projeksjon av nasjonale identiteter bakover i historien er imidlertid vanlig i populære oppfatninger og populærvitenskapelig formidling knyttet til dette fagfeltet. Med utstillingen forsøker vi å peke på problemstillinger som oppstår når en blanding av nasjonale, religiøse, geografiske og rasemessige kategorier brukes til å avgrense og beskrive folkegrupper. Vi ønsker slik å bidra til refleksjon om hvordan slik begrepsbruk kan forsterke feilaktige oppfatninger, for eksempel ved at forskningsfunn fortolkes i lys av etablerte fortellinger om opphav, etnisitet og identitet.

FOLK skal være en åpen og inkluderende arena som gjør det mulig for alle besøkende å engasjere seg i temaer som ofte er usynlige i samfunnsdebatten.

Rase som et biologisk begrep burde vært dødt for lenge siden. Dette budskapet kommuniseres helt eksplisitt i utstillingen, men formidles også på måter som vi håper kan skape følelsesmessig og intellektuelt engasjement. Vi har imidlertid forsøkt å lage en utstilling som ikke legger skjul på dilemmaer, flertydighet og kompleksitet i forskningen på menneskelig biologisk variasjon og denne forskningens samfunnsimplikasjoner. Hensikten er å åpne opp for refleksjon og debatt. Den som forventer enten nøytral informasjon eller klar provokasjon og kontrovers kan lett bli forvirret.

Vi vil ta med oss anmelderens synspunkter i vår videre forskning på utstillingens mottakelse. For eksempel, her er en annen anmeldelse vi fikk fra Viewpoint, Magazine of the British Society for the History of Science, s. 14. I dette arbeidet er utstillingskritikk en viktig ressurs. Ironi og instagram-poster er derimot kanskje ikke de beste kanaler for faglig diskusjon.


Av: Ageliki Lefkaditou, førstekonservator/vitenskapshistoriker, Norsk Teknisk Museum

og: Jon Røyne Kyllingstad, førsteamanuensis/historiker, UiO: Museum for universitets- og vitenskapshistorie.


Se den opprinnelige anmeldelsen på instagram, eller en sammenstilling av postene.



Join the Conversation

2 comments

  1. FOLK – fra rasetyper til DNA-sekvenser - Museumsnytt

    […] SVARET PÅ KRITIKKEN av utstillingens […]

  2. Et nokså overraskende tilsvar - Museumsnytt

    […] innvendinger mot utstillingen FOLK på Teknisk Museum, publisert på Museumsnytt.no 27. februar, skriver de to kuratorene som er ansvarlige for denne utstillingen at de ikke finner at Instagram egner seg som kanal for å […]