Det menes stadig mye og intenst om islam og muslimer her på berget, som ellers i Europa. Tidvis havner muslimske kles- og hodeplagg i sentrum av debatten, og da gjerne det mest utbredte, hijaben Dette særlig hvis noen lufter tanken om bruk av plagget i nye sammenhenger, som med politiuniform, eller – som nå sist – i kombinasjon med bunad.
Kongsvinger museum har forsiktig stukket hånda inn i vepsebolet, med en liten utstilling som sidestiller hijab og hodeplagg båret av kvinner i Solør på 1800-tallet. Ønsket er å være aktuell; i presentasjonen på museets webside sies det at utstillingen setter «de historiske hodeplaggene i relieff til dagens hijab-debatt».
Bør ikke overtolkes
Utstillingen er begrenset til ett rom, og består av noen eksemplarer av Solør-hodeplagg og hijaber i en monter, omgitt av fotografier og tekst på tre vegger. Det er ikke laget noen egen katalog, men websiden til museet henviser til en tekst om historikken til hodeplaggene lokalt, skrevet av kuratoren, draktforsker Bjørn Sverre Hol Haugen.
Plass og ressurser setter begrensninger, så her er vi et stykke unna en helhetlig framstilling av et komplekst fenomen. Utstillingen gjør noen sammenlikninger fra to innfallsvinkler; koblingen til religion og hvordan bruk og ikke-bruk kan uttrykke eller skape generasjonsmotsetninger. Dette gjøres ved å presentere et lite utvalg bilder, sitater fra hijab-brukere og eksemplifiserende innslag fra lokalhistorien.
Utstillingen har en tilnærming som er mer springende og antydende enn den er systematisk og drøftende. Med et så beskjedent format, bør den ikke overtolkes. Den byr likevel på et par føringer som er verdt å kommentere. Siden prosjektet er å stille sammen to ytre sett like fenomener fra forskjellige sosiokulturelle sammenhenger og tidsepoker, er det naturlig å se etter hvordan likheter vektes mot forskjeller.
Likhetene er vektlagt
Valget av tittel på utstillingen, Solør-hijab (uten anførsels- eller spørsmålstegn), peker mot betoning av likhet. Utvalget av illustrasjoner, både gjenstander og fotografier, viser at samsvar i form kan være slående. En tekst som møter en ved inngangen peker på likheten i det at det er variasjoner i hvorvidt hodeplagg brukes eller ei, for både muslimer og fortidens Solør-kvinner.
Der det kobles til religion og generasjonskonflikter pekes det på enkelte paralleller. Det vises til at også Bibelen ber kvinner om å bruke hodeplagg, og at det fantes prester som presset på for tildekning, spesielt i kirkerommet. Dette nevnes sammen med hvordan religiøse forestillinger om fortapelse brukes både mot og av muslimske kvinner for å begrunne hijab-bruk.
Religiøst press og generasjonskonflikter hører sammen – da som nå kunne yngre jenter bli beskyldt av de eldre for å være gudløse og uanstendige. Interessant nok vises det til at prester kunne være mer liberale på barhodethet i kirkerommet enn de eldre kirkegjengerne. Angående hijab og sosialt press, så nevnes det bare kort at «noen føler seg presset av foreldrene» – og gis et sitat fra ei jente som tidvis vurderer å droppe hijaben i protest, men alltid raskt slår det fra seg.
Av eller på
Dette leder hen til hvordan enkelte i den yngre garde faktisk går i opposisjon. At norske kvinner på 1800-tallet selv kunne ta initiativ til endring, eksemplifiseres med en historie om hvordan en gruppe kvinner i
Stange sammen tok av seg hodeplaggene ved en festlig anledning. For muslimske jenter kan opprøret skje enten ved å ta hodeplagget av eller på. På utstillingen hevdes det om muslimske jenter som bryter med det forventede at «de fleste velger bort hodeplagget», mens noen andre i stedet begynner med det, mot ikke så religiøse foreldres ønske.
Utstillingen trekker også fram variasjon og fleksibilitet i hva som ble brukt av hodeplagg og hvordan av enkelte kvinner i Solør. Betoningen av dette bidrar til en vektlegging av kvinners subjektive motiver og selvstendige valg. I intervjuer i forbindelse med utstillingen har Hol Haugen framhevet selvbestemmelse; at hijab-bruk – selv om det finnes andre faktorer – særlig synes å ha med religiøs overbevisning å gjøre.
Betydningen av press
Presentasjonen på websiden synes også å antyde at utstillingen gir en slags korreks til de som ser på hijab primært som en type kontroll av kvinner. Det spørres retorisk: «Når det hevdes at hijab er kvinneundertrykkende spør vi om undertrykkelsen sitter i underlua, hårklemma eller skautet».
En risiko ved en slik konsentrasjon om kvinners egne initiativer og valg blir da at betydningen av press utenfra underspilles. Når ulikheter ved kontekstene som plaggbruken skjer i, ikke er i fokus, havner blant annet mulige forskjeller i det sosiale trykkets karakter i bakgrunnen. Et spørsmål som utstillingen ikke stiller er om den ytre påvirkningen som møter unge muslimer tross alt vil være av en annen art og ha en annen intensitet.
Polarisert debatt
Utstillingen kan ikke beskyldes for å neglisjere ytre press. Men den tar samtidig i liten grad opp spørsmålet om forskjeller mellom ”Solør-hijab” og virkelig hijab, med tanke på hvordan det ytre presset fungerer og oppleves. En slik ubalanse skaper fare for at den faller ned i den polariserte debatten som den ønsker å sette i perspektiv.
lokale tradisjoner. Foto: Anno Museum
En annen kontekst som er utelatt er migrant-aspektet. Hijaben er også en identitetsmarkør for en minoritet som i hovedsak er migranter eller har migrantbakgrunn. Som ofte påpekt er dagens unge hijab-brukerne en generasjon som kan oppleve å være i skvis mellom familie og samfunn, og der noen velger å nedtone nasjonal og/eller etnisk tilhørighet til fordel for en religiøs.
Interessevekkende utstilling
Ellers skulle vi gjerne sett utstillingen sette den lokale praksisen mer inn i en videre kontekst i tid og rom; som fenomenets utbredelse geografisk (regionalt, nasjonalt, europeisk), om forskjeller på landsbygd og byer, og om hvorfor det oppstod og (ikke minst) forsvant. Jamført med hijab lurer en også på omfanget av bruken – om den var ved spesielle sammenhenger eller hele tiden.
Artikkelen til Hol Haugen er interessant nok, men utstillingen hadde profitert på en egen katalog, som kunne belyst flere slike problemstillinger. Tross nevnte innvendinger skal museum og kurator ha honnør for å bringe lokal fortid og nåtid sammen på en interessevekkende måte.
PLUSS OG MINUS
PLUSS : Interessant og tankevekkende kobling av lokalhistorie til dagsaktuell problematikk
MINUS: Noe spinkelt og fragmentert om komplekst fenomen – savn av mer kontekst og om forskjeller mellom de to hodeplagg-typene.
INFO OM UTSTILLINGEN:
NAVN Solør-Hijab Sted Anno museum Kongsvinger
TID juni til desember 2016
KURATOR: Bjørn Sverre Hol Haugen
SPRÅKVASK: Maren Sofie Løfsgaard www.annomuseum.no
ANMELDT AV: Ingvald Bertelsen Cand.philol. og frilanskonsulent. Har blant annet vært rådgiver i NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere).
Anmeldelsen er hentet fra papirutgaven av Museumsnytt – nr. 4-2016. Kontakt redaksjonen for abonnement (kr. 300,- pr år)
