museumsnyttlogo_554x
KronikkStrøm til sjokk og besvær

Strøm til sjokk og besvær

Hvordan kan en sektor som sloss mot forfall og har begrensede sparemuligheter møte svingninger i kraftmarkedet?

Annonser

MuseumsLiv er så heldig å kunne «flytte inn» i Museumsnytt en gang imellom. Spalten har litt større format enn bloggen, og gir rom for litt andre tema og mer utfyllende refleksjoner. Denne utgaven må anses som en prøvesmak og handler om et brennhett tema, også for museene: STRØM.

MUSEUMSLIV: Generalsekretær i Norges museumsforbund Liv Ramskjær diskuterer sentrale tema i museumspolitikken og -kulturen i hver utgave av Museumsnytt. Foto: Thomas Johannesen

Melder om bekymring

Tidlig på nyåret meldte flere museer om økende bekymring for de stadig økende strømprisene. Hva planla Museumsforbundet å gjøre med det? Siden vi likevel skulle spørre museene om besøkstall og korona, var det naturlig å stille noen spørsmål om strøm også.

Les rapporten her

Tallene vi har i skrivende stund, viser at nær 55 % av museene opplever strømprisen som en utfordring, bare 9,3 % opplever det ikke. De andre merker endringer, men kaller det foreløpig ikke en utfordring. Strømregningene for januar og februar kan endre dette bildet for en del, men noen museer er heldige og holder til i en landsdel med lave priser – eller har svært gode avtaler slik at de ikke berøres så sterkt.

Krevende å spare

Forskerforum lurte nylig på om museene var dårlige til å skaffe seg avtaler, Man kan sikkert stille spørsmål både til det og til om de er gode nok på ENØK-tiltak. Flere melder imidlertid om lavere forbruk, ferske ENØK-tiltak og likevel akselererende priser. Et museum rapporterer 119 % økning på strømprisen og over 602 % økning på varmepumpa!

Selv om mange museer forsøker å gjøre smarte og strømsparende tiltak, er det krevende for mange å spare.

De er avhengige av en viss temperatur i bygg og magasiner for at ikke kunsten og gjenstandene blir ødelagt.

I antikvariske bygg er det heller ikke bare å skru av strømmen for å spare. Det kan lett få fatale konsekvenser for tilstanden til byggene – som kanskje er ille nok fra før. Museenes bygningsarv trenger renovering for over 3,2 milliarder for å komme opp på et godt vedlikeholdsnivå, viste Kulturrådets kartlegging i 2019. Denne summen kan bli langt større dersom man ikke klarer å holde bygningsmassen frostfri.

Bærekraftig bevaring

Bærekraftig bevaring blir tema på Museumsmøtet i Porsgrunn-Skien 5.–7. april, og sesjonen «Bygningsvern, kulturminner og naturens gjenvinning» vil bli relevant. Hvordan kan vi møte svingninger i kraftmarkedet i en sektor som sloss mot forfall og har begrensede sparemuligheter? Uten å gå på akkord med vern? Hvilke muligheter har man for å benytte alternativ energi?

I media diskuteres regulering av kraftmarked og kabler, og noen minnet om historien til strømproduksjon og markedsregulering. Det fikk meg til å tenke på situasjonen under første verdenskrig. Da steg kullprisene med over 2000 % og plutselig ble den til da ganske dyre strømmen billig! Etter krigen kom mange kommuner i knipe fordi de hadde bestilt dyre turbiner og generatorer det ikke lenger var såå mye bruk for da kullprisen sank. Er det solcellepanelene som er nåtidens nødløsning? På vernede bygg, eller …?

ØKTE UTGIFTER: Fra Museumsforbundets spørreundersøkelse som ble gjennomført tidlig i 2022.

Denne kommentaren stod på trykk i Museumsnytt nr 1/22. Les mer av MuseumsLiv og andre kronikker og debattartikler her

Likte du denne artikkelen? Del den med en venn og kollega.

Annonse
Annonser