Andre verdenskrigmuseet i Gdansk, Polen. Foto: Mikolaj Bujak / muzeum1939.pl

I høstens valgkamp så vi en ganske merkelig, identitetsdrevet debatt; verdidebatten. Hva er norske verdier? Debatten avstedkom noen følelsesladde utfall om bl.a. enkelte matvarer, men den hadde også noen mer seriøse innslag: En sentral, norsk verdi er tillit, ble det hevdet. Og det er det vel også bred enighet om. Uten tillit faller Norge sammen.

Museenes troverdighet

Hovedsaken i dette bladet handler om et museum som har blitt kampsak i et politisk splittet Polen. Landets nåværende regjering ønsker nemlig å endre hele utstillingskonseptet i et nytt stort museum i Gdansk om andre verdenskrig. Utstillingens perspektiv samsvarer ikke med regjeringens foretrukne fortelling om Polens okkupasjonshistorie. Her på berget er det vanskelig å seg for seg slik statlig innblanding i et museums innhold. For hvordan kan vi stole på en fortelling om andre verdenskrig, hvis den er formidlet gjennom politiske interesser? Museets troverdighet er truet.

«In museums we trust?» kan bli tittelen på ICOMs internasjonale konferanse i 2022, hvis Norsk ICOMs forslag om å ha den i Oslo blir en realitet.

I Norge er det liten eller ingen debatt om museenes troverdighet, vi tar prinsippet om armlengdes avstand for gitt. Befolkningen har tillit til at det som presenteres er korrekt, og til en viss grad også objektivt framstilt. Også politiske og byråkratiske institusjoner nyter godt av tillitskulturen. I følge SSB har 60 prosent av oss høy tillit til Stortinget. Men kaster vi blikket ut i verden og ned i kommentarfeltene, skjønner vi at denne idyllen kan slå sprekker. Norge er ikke immun mot protestbevegelsene som har skapt bølger i vestlige land de siste årene. For eksempel antyder høstens valgresultat en svekket tillit til det institusjonelle, ved at flere mindre opposisjonspartier fikk økt oppslutning og landets største parti gjorde sitt dårligste valg siden 2001.

Mulighetene

Og hvis folk mister tillit til media, politikere, byråkratiet eller NAV, hvor skal de gå? Da er det kanskje viktigere enn noen gang å kunne stole på museene. Museene på sin side må vise at de tar også understrømmer og meningsmotstandere på alvor, hvis de skal kunne få denne tilliten fra hele befolkningen.

Museene våre er i en spesiell posisjon, ved å være uavhengige formidlere av forskningsbasert kunnskap. I et ordskifte preget av usikkerhet, konspirasjonsteorier, vaksinemotstand og fake news har disse institusjonene mulighet til å fungere som oaser; steder for sikker, troverdig informasjon og åpen diskusjon.



Join the Conversation