museumsnyttlogo_554x
Tema SamlingSAMLA - tilgjengeliggjøring av norske tradisjonsarkiv

SAMLA – tilgjengeliggjøring av norske tradisjonsarkiv

Snart kan du grave i folkeminner fra din egen stue.

Mari Ringnes Gløtberget er kulturhistoriker og avdelingsingeniør for SAMLA ved Norsk Folkeminnesamling, Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo. Foto: Ellen Evju Jahr

Er du interessert i Asbjørnsen og Moes folkeeventyr? Vil du studere svartebøker og folkemedisinske råd og formler? Synes du personlige fortellinger fra nordmenns hverdagsliv i by og bygd er spennende? Eller kanskje kunne du tenke deg å dykke ned i nettverk av norske folkeminnesamlere og kulturpersonligheter? Dette – og mye mer – får du muligheten til når originalkildene fra norske folkeminnesamlinger publiseres i det nye digitalarkivet SAMLA.

SAMLA: National Infrastructure for Cultural History and Tradition Archives er et digitaliseringsprosjekt som gjør sentrale tradisjonssamlinger fra tre norske kulturhistoriske arkivinstitusjoner digitalt tilgjengelige. Med midler fra Norges forskningsråds INFRASTRUKTUR-program skal denne unike kulturarven for første gang løftes fram i et felles, åpent og enkelt tilgjengelig digitalarkiv på samla.no. I første omgang bidrar Norsk Folkeminnesamling ved Universitetet i Oslo, Norsk etnologisk gransking ved Norsk Folkemuseum og Etno-folkloristisk arkiv ved Universitetet i Bergen med digitalisering av sine arkiv.

KRÅKEVISA: Fra «Kråkevisa», nedtegnet av stortingsmann og en av grunnleggerne av Bergens Museum, W.F.K. Christie i 1843, etter ukjent sanger, Nordmøre, Møre og Romsdal. Foto: Silje Teigland Røstøen

Viktig nasjonalt og internasjonalt

De tre arkivene representerer et mangfold av kulturuttrykk fra hele landet, som i stor grad ville gått tapt uten institusjonenes innsamlingsarbeid. Deler av både Norsk Folkeminnesamling og Norsk etnologisk gransking er innvalgt i Norges dokumentarv; den norske delen av UNESCOs Memory of the World-register.
Arkivmaterialet har lenge vært gjenstand for kulturhistorisk forskning. SAMLA åpner for at kildene nå kan revitaliseres, inngå i nye sammenhenger og i en ny type bruk. Samtidig sikrer prosjektet at samlingene bevares for ettertiden.

SAMLA skal legge til rette og vil ha stor viktighet for forskning, men materialet er også verdifullt for andre grupper. Norsk folketradisjon har for lengst blitt en naturlig del av hverdagslivet og populærkulturen. Samla.no vil med andre ord være til inspirasjon og nytte for allmennheten, for utdanningssektoren, kreative næringer, turisme og museums- og kulturarvsektoren. For å ivareta disse brukergruppenes interesser følges prosjektet av to ulike panel, bestående av akademikere og representanter fra relevante sektorer og næringer.

HØYKJØRING på Krossvegen i Bø. Foto: Halvor H. Skogen/Norsk etnologisk gransking.
NB! Bildet ble dessverre kreditert feil i Museumsnytt nr 2 22. Vi beklager!

Et mangfold av kilder

Innholdet i de tre involverte arkivene spenner bredt. Kjernen i Etno-folkloristisk arkiv er grunnleggeren Torleiv Hannaas´ innsamlinger av folkediktning, skikk og tro, leker, gåter og ordtak. Videre finnes alt fra sagn innsamlet av skolebarn og intervjumateriale på lydbånd om barne- og ungdomskultur til særtrykk, flaue vitser og brev til julenissen.

DET SAMLES: Register for Hannaas-samlinga, Etno-folkloristisk arkiv. Foto: Silje Teigland Røstøen

I Norsk Folkeminnesamling er eventyr-, sagn- og visematerialet sentralt, men her finnes også folkemedisinsk materiale, trolldomsprosesser, livshistorier, høytidsskikker, ølbolleinnskrifter og vakre illustrasjoner – for å nevne noe. Folkloristen Moltke Moes etterlatte samlinger utgjør arkivets grunnstamme. Disse består av opptegnelser av tradisjonsmateriale og brev etter Moltke Moe selv, faren Jørgen Moe og hans makker P.Chr. Asbjørnsen, samt prest og salmedikter Magnus Brostrup Landstad og språkforskerne Sophus Bugge og Hans Ross.

Norsk etnologisk gransking er i hovedsak basert på spørrelister som dokumenterer utviklingen av Norge fra bondesamfunn til forbrukersamfunn, herunder arbeid og fritid, mat- og klesskikk, håndverk, teknologi, underholdning og mye mer. Spørrelistene har vært sendt ut til mer eller mindre faste meddelere landet rundt og omhandler alt fra jordbruksredskap, høybæring og veving til russetid, kaffekultur og personlig hygiene. Norsk etnologisk gransking og Norsk Folkeminnesamling forvalter også fotosamlinger som skal innlemmes i SAMLA.

Samlet danner disse kildene en unik inngang til norsk kulturhistorie; til en mangfoldig kulturarv og til de små historiene som utgjør livene og livsverdenene våre.

Utvikling av ny digital infrastruktur

FRA SKUFF TIL SKJERM: Folkemedisinsk materiale etter lege og medisinhistoriker Ingjald Reichborn-Kjennerud krever en stødig hånd når det digitaliseres. Foto: Line Grønstad

Universitetsbiblioteket i Bergen står for den tekniske infrastrukturen i prosjektet og skal skreddersy det nye digitalarkivet. Her skal det legges til rette for søk på tvers av institusjonene, samtidig som de fysiske arkivene gjenspeiles og opprinnelig arkivstruktur ivaretas.

Eldre håndskrift kan gjøre arkivmaterialet vanskelig tilgjengelig for mange brukere. Her vil det tas i bruk verktøy som kan lese og transkribere tekstene. Det vil også åpnes for å involvere drevne håndskriftlesere til å bidra med transkripsjoner.

Gamle kilder i nytt lys

Samla.no vil gjøre det mulig å søke opp ulike enkeltfenomener og varianter av enkeltfortellinger, samtidig som det vil kunne søkes på tvers av arkiver, sjangre og materialkategorier. Dette vil gi rom for en nyskapende forskning med nye forskningstema og -problemstillinger, hvor kildegrunnlaget legger til rette for både stordataanalyser og nærstudier. Brukere av SAMLA vil også kunne hente ut visualiseringer, som ordskyer, diagrammer og kart. Det muliggjør andre typer analyser enn de rent tekstbaserte og vil også egne seg godt til for eksempel undervisningsbruk.

Gjennom å ta i bruk internasjonale standarder for emneord og metadata skal SAMLA koordineres med tilsvarende infrastrukturer i andre land. En av disse er ISEBEL (Intelligent Search Engine for Belief Legends), som inneholder dansk, tysk og nederlandsk folkeminnemateriale. ISEBEL bruker kunstig intelligens til å oversette på tvers av språk, noe som åpner opp et bredere søkeområde. Å inkludere SAMLA i dette vil gi det norske materialet en viktig plass i en større europeisk kontekst og frigjøre det fra sine nasjonale rammer. Videre inviterer det til internasjonale forskningssamarbeid.

Veien videre

Prosjektets første fase løper fram til desember 2024, og det digitale arkivet vil lanseres samme år. Ved tildeling av flere midler er SAMLAs ønske og ambisjon å også innlemme andre samlinger, blant annet å styrke kildetilfanget til den skeive historien og til samisk og kvensk materiale. Slik vil SAMLA sørge for at større deler av norsk kulturarv får en velfortjent plass på det digitale kartet.

 

Denne artikkelen er publisert i papirutgaven av Museumsnytt, nr. 2 22.

Les også andre presentasjoner fra spalten Vårt prosjekt.

Likte du denne artikkelen? Del den med en venn og kollega.

Forrige artikkelDe hvite hanskenes opprør
Neste artikkelBak lukkede dører
Annonse