Samisk kunst i NATURLIG KLIMA

Samisk kunstmagasin har fått nye lokaler i et gammelt forsvarsbygg. I Karasjok er det naturen som legger premissene, ikke et kostbart klimasystem.

OVERSIKTLIG: Før ble den samiske kunsten oppbevart trangt. Nå er det lett å finne frem for direktør Anne May Olli. Foto: Alf Ove Hansen

– Vi går utenfor læreboka med klimasystemet vi har i magasinet. Det er helt sikkert noen som er uenig med meg i metoden vi bruker, men her i Karasjok har vi valgt å jobbe med naturen og ikke mot den.

Museumsdirektør Anne May Olli ved RidduDouttarMuseat (RDM) i Karasjok er ansvarlig for fire samiske museer og et samisk kunstmagasin i Vest-Finnmark. Det er sistnevnte vi er på besøk hos for å snakke om klimastyring. Stikkord er nei til teknologi og ja til natur.

VERDENS STØRSTE SAMLING

RDM forvalter verdens største samling av samisk samtidskunst og kunstduodji (kunsthåndverk), til sammen over 1 300 verk (se faktaboks). Kunsten ble tidligere oppbevart i altfor små lokaler. Hvert år er det blitt kjøpt inn alt fra bittesmå til store verk, og plassproblemene forverret seg.
– Samlingen ble ikke forvaltet profesjonelt og har lenge hatt et dårlig rykte. I fjor ble alt endret, og dette er det viktig å få frem, sier Anne May Olli. All kunsten er nemlig nå forsvarlig plassert, bokstavelig talt, utenfor selve Karasjok sentrum i et bygg tidligere eid av Forsvaret.
FORSVARLIG BEVART: Gamle forsvarslokaler i Karasjok huser nå verdens største samling av samisk samtidskunst og kunstduodji. Foto: Alf Ove HansenFORSVARLIG BEVART: Gamle forsvarslokaler i Karasjok huser nå verdens største samling av samisk samtidskunst og kunstduodji. Foto: Alf Ove Hansen

Noen tilpasninger ble gjort. Som å stenge vinduer, sette inn en ekstra vegg og sørge for at det ikke var vann eller varme i selve magasinet. Bak tykke vegger og i et bomberom finner vi flere rom med alt fra store malerier, grafikk og 3D-fotokunst, til organisk materiale som fiskeskinn og grønnsaker.
– Jeg får noia hver gang jeg tar i denne, ler Olli, og løfter forsiktig opp en forgylt potet. Organiske materialer kan by på utfordringer, men denne poteten har heldigvis forstenet seg selv. Den oppbevares nå i bomberommet sammen med annet kunstduodji, i plastkasser som ikke avgir gasser.

UTNYTTER TØRT KLIMA

Direktøren er utdannet objektkonservator, og har siden hun fikk lederstillingen i 2015 særlig arbeidet for å optimalisere klimaforholdene til det samiske kunstmagasinet.
– For det første er det gamle forsvarsbygget med sine ekstra tykke vegger, en god klimaskjermer i seg selv. I tillegg  ønsket jeg å bruke det spesielle klimaet vi har i Karasjok til å være en del av bevaringen, og ikke investere i et dyrt maskineri. Bryter maskineriet sammen, vil skadene være større enn den manuelle kontrollen vi velger å ha. For å få til dette, måtte vi gå utenom læreboka.

DUODJI I BOMBEROM: I det gamle bomberommet er det blitt plass til all kunstduodji. Samlingsforvalter Tina Solbakken Eira har litt jobb igjen. Foto: Alf Ove Hansen
DUODJI I BOMBEROM: I det gamle bomberommet er det blitt plass til all kunstduodji. Samlingsforvalter Tina Solbakken Eira har litt jobb igjen. Foto: Alf Ove Hansen

Olli forteller at mye av faglitteraturen stammer fra områder med et annet klima enn det i nord, som Danmark, England og resten av Europa, også Oslo. Alle stedene har et fuktigere klima enn i Karasjok. Her er det normalt en lav luftfuktighet, og tørr luft er et større problem enn fukt.
– Vi er i et sub-arktisk klimaområde, med en lang og kald vinter, selv om temperaturen de siste par årene har svingt mer enn tidligere. -15 den ene dagen, etterfulgt av minus 30 og så minus 5. Rekorden i Karasjok er -50.

MANUELL BEFUKTNING

Klimaet i Karasjok er likevel stabilt kaldt og tørt. Museet har derfor valgt å klare seg uten maskiner for å holde stabil luftfuktighet og temperatur i lokalet. I stedet bruker de temperaturstyring til å holde den relative luftfuktigheten i magasinet stabil.
– Vi lar temperaturen ligge på rundt 13 grader celsius, da vil den relative luftfuktigheten normalt ligge på ca. 50 prosent.

INNKJØP OG UTLÅN: Det kjøpes årlig inn samisk kunst, samt at kunsten også lånes ut både i Norge og i utlandet. Her får samlingsforvalter Tina Solbakken Eira og direktør Anne May Olli en ny levering som skal finne sin plass i magasinet. Foto: Alf Ove Hansen
INNKJØP OG UTLÅN: Det kjøpes årlig inn samisk kunst, samt at kunsten også lånes ut både i Norge og i utlandet. Her får samlingsforvalter Tina Solbakken Eira og direktør Anne May Olli en ny levering som skal finne sin plass i magasinet. Foto: Alf Ove Hansen

Dersom det likevel skulle bli for tørt eller for fuktig, får de varsel fra et datasystem. Da går de manuelt inn og regulerer temperaturen. Blir det for fuktig, kan de øke temperaturen. Det senker den relative fuktigheten. Blir det for tørt, kan de senke temperaturen. – Hvis den absolutte luftfuktigheten er så lav at det ikke er mer å hente på å senke temperaturen, må vi tilføre fuktighet til luften. Til det har vi en manuell befukter, forklarer Olli. Behovet for manuell befuktning har ennå ikke oppstått.
– Dette fungerer godt for oss. Vi tror det er bedre å bruke det naturlige klimaet, heller enn å stole på teknologi. Det krever selvsagt at vi observerer mer, og hele tiden følger opp.

STØTTE FRA FORSVARSMUSEET

Systemet er nå i sitt første driftsår. Alt logges, for å se hvordan det fungerer og om de skal endre på noe. De sammenligner egne målinger med meteorologisk institutt.
– Vi bruker fotografrommet til å kontrollere at luften er slik den skal være i magasinet rett ved. Slik sikres det at vi har kontroll på hvilken type fuktighet som går inn i magasinet, sier Olli.

MANUELT: I stedet for et komplisert system til å skape stabil luftfuktighet og temperatur, som direktøren mener vil kreve mye vedlikehold og gi fare for skade på bygningen, har RDM satset på manuell befuktning ved behov. Dette behovet har ennå ikke oppstått. Foto: Alf Ove Hansen
MANUELT: I stedet for et komplisert system til å skape stabil luftfuktighet og temperatur, som direktøren mener vil kreve mye vedlikehold og gi fare for skade på bygningen, har RDM satset på manuell befuktning ved behov. Dette behovet har ennå ikke oppstått. Foto: Alf Ove Hansen

Temperaturen på ca. 13 grader, gir ca. 50 prosent luftfuktighet. Differansen er på ca. 1 prosent, og svinger noe mer når folk er inne, da menneskelig aktivitet avgir både varme og fuktighet. Den relative luftfuktigheten har hatt en differanse på 5,3 prosent. Noen av de 16 ansatte var litt skeptisk i starten, men Anne May Olli hadde studert litteraturen blant annet fra Canada og Alaska. En viktig alliert i prosessen var konservator Jeremy Hutchings fra Forsvarsmuseet, som kom med gode råd og bekreftet at dette var noe man kunne gjøre.

MINDRE RISIKO

Olli mener at flere museer enn de som ligger langt nord, kan lære noe av dette.
– De som befinner seg i et stabilt, tørt klima trenger ikke bruker flere hundre tusen i klimastyring. Bruk fag- og forskningskompetansen som finnes i sub-arktiske strøk, ta gjerne kontakt med oss, oppfordrer hun.
For direktør Anne May Olli handler dette valget ikke mest om penger. Det handler om at risikoen er stor.
– Når et avansert teknisk system svikter, kan det gi større skader enn en naturlig, stabil svingning som kunstverkene lettere kan tilpasse seg. Når en maskin kollapser, kan det gi ubotelige skader. Hvorfor kjempe mot naturen, når en kan jobbe med den?

FAKTA//  DE SAMISKE SAMLINGER SÁMIID VUORKÀ-DÁVVIRAT (SVD)

❱❱ Kunstsamling med ca. 1 300 verk med samisk samtidskunst og kunstduodji.
❱❱ Eid av sametinget, etablert i 1972
❱❱ Forvaltes av RiddoDuottarMuseat (RDM)
❱❱ Årlig innkjøp ved Sametingets kunstinnkjøpsordning; innkjøpskomité med medlemmer oppnevnt av Sámiid Dáiddačehpiidsearvi/Samisk kunstnerforbund.
❱❱ Et samisk kunstmuseum finnes ikke.
❱❱ Kunsten vises likevel flere steder og gjennom vandreutstillinger.  UTSTILLINGER:
❱❱ Sametinget i Karasjokodji.
❱❱ Iver Jåks salen ved Sámiid Vuorká-Dávvirat/De Samiske Samlinger
❱❱ Porsanger museums Kunstarena i Lakselv sentrum
❱❱ Guovdageainnu gilišillju/Kautokeino bygdetun.
❱❱ Samisk Hus i Oslo
❱❱ Samisk samtidskunst formidles også ved vandreutstillinger i inn- og utland, og ved utlån av verk til eksterne formidlingsprosjekter.

Denne artikkelen er hentet fra Museumsnytts papirutgave – nr. 5-2017. Kontakt redaksjonen for abonnement (kr. 300,- pr år)



Join the Conversation