mandag, 17. mai, 2021

MENY

mandag, 17. mai, 2021
Vårt prosjektNorsk jernbanemuseums narvesenkiosk

Norsk jernbanemuseums narvesenkiosk

Et symbolbygg for ytringsfrihet og kvalitetshåndverk

Norsk jernbanemuseum er landets eldste tekniske museum. Museet har ikke bare fokus på tog, men også kultur- og teknologihistorie. På alle stasjoner sto det tidligere en Narvesenkiosk, og museet har den første fra 1894.

I 2017 fikk museet kiosken «Centrum» av Tor Bjørn Høisæter i Annekset Eiendom A/S på Geilo. Med den blir det mulig å formidle jernbanens samfunnsrolle der avisdistribusjonen i samarbeid med Narvesens kioskkompani A/S utgjorde ryggraden i forsyningen av dagsaviser og ukeblader over store deler av landet.

En opplyst offentlighet

Narvesenkiosken var en lett gjenkjennelig bygning full av fristelser både for ganen og intellektet. Den var og er også en samfunnsinstitusjon som fremmet og fremmer dialog og deltakelse gjennom et stort avisutvalg og stor geografisk spredning.

Narvesenkiosk før restaurering, svært falleferdig
FØR: kiosken «Centrum» slik den var i 2017 før restaureringen begynte.
Foto: Mette Larsen, Norsk jernbanemuseums samling

En opplyst offentlighet har vært sett på som en investering i demokrati og avisene har gitt oss næring til å være delaktige medmennesker. Samfunnsansvaret for å verne og opprettholde ytringsfriheten ble tydeliggjort på 1970-tallet da daværende ledelse i kioskkompaniet og eierne opprettet stiftelsen Fritt ord. Som symbol på ytringsfriheten fortjente kiosken den beste behandling, og det fikk den på museets snekkerverksted.

Spor etter fordums skjønnhet

Kiosken er tegnet av jernbanearkitekt Erik Glosimodt i 1921. Da den kom til museet, var den var ombygd og hadde store råteskader. Til tross for dette kunne man se spor etter fordums skjønnhet i dens symmetri og flotte proporsjoner. Det var også mulig å se noen snekkerdetaljer på husets originale tak, vinduer, gesimslist, skodder og pynt rundt kioskluken. Innvendig var den tom, men med opprinnelige paneler og listverk.

Leder i museets venneforening, Kjetil Næss, fant arkitektens tegninger og detaljerte beskrivelser samt flere fotografier av denne kiosktypen i Narvesen kioskkompanis arkiver på Riksarkivet. I utendørsanlegget på Maihaugen står samme kiosktype med utvendig panel og hjørnekasser med greskjoniske kapitéler intakt.

Nøyaktig tilbakeføring

Med disse opplysningen lå mye til rette for å kunne rekonstruere kiosken til sitt opprinnelige utseende. Arkitektens tegninger ga mange svar på hvordan kiosken skulle tilbakeføres til sitt opprinnelige utseende og var sterkt motiverende for museets løsningsorienterte estetikere.

Da alle andre kiosker av samme type nå er ombygd eller forsvunnet, ble det besluttet å forsøke en mest mulig nøyaktig tilbakeføring. Et arbeidskrevende, men høyst inspirerende restaureringsarbeid ledet av snekkerformann Øystein Bøe var i gang. Museets håndverkere fikk vist hva de er i stand til innen trebearbeiding, glassog metallarbeid og overflatebehandling. Kiosken ble en rekonstruksjon utvendig der alle bygningsdelene er nylaget. De fire hjørnelistene på valmavslutningene på taket, ble håndhøvlet av Tomas Nørstebø.

Rekonstruerte innredningen

Kiosken var tom innvendig, men i bedre forfatning. Bortsett fra plantegning og fysiske spor på veggene, ble kvalifisert gjetning på hvordan en jugendinspirert innredning har sett ut, løsningen her.

Ventiltopp i kobber på arbeidbenke
REKONSTRUERT VENTILTOPP: Metallarbeidet på lampe over kioskluka og ventiltoppen ble gjort av snekkerformann Øystein Bøe.
Foto: Øystein Bøe, Norsk jernbanemuseums samling

Kiosken utfordret til en iderik og kreativ prosess som kombinerte høy yrkesstolthet med evnen til å gjenskape tapte bygningsdeler i tre og metall. Kobberarbeider som lampe, ventiltopp og skilt var borte. Lampe og ventiltopp ble først modellert i styrofon og deretter kopiert i kobber og glass av snekkerformann Øystein Bøe. Han skar også ut kapitèlene på hjørnesøylene. Siden det manglet foto og tegninger av dørene, laget han også disse etter flere forslag 1:1 i papir.

Mekaniker Tore Mikkelsen laget takrenner, nedløp og frontkantblikk i kobber. Snekker Arne Schrøder fikk i oppgave å kopiere skiltet i kobber. Bokstavene i skiltet under luka ble skåret av Thune produkter AS på Hamar etter ei dwg-fil som han laget etter avtrykk av skiltet på kiosken på Maihaugen. Han gjorde også all overflatebehandling.

Kiosken ble en inspirerende og krevende oppgave der ytringsfrihetens symbolverdi igjen fikk komme til sin rett takket være dyktige håndverkere.


Artikkelforfatterne er snekkerformann Øystein Bøe og seniorrådgiver Bjørg Eva Aasen, begge ved Norsk jernbanemuseum.


Denne artikkelen er hentet fra papirutgaven av Museumsnytt (nr. 1-2021). Kontakt redaksjonen for abonnement til kr. 300,- pr år.

Likte du denne artikkelen? Del den med en venn og kollega.

Annonse