Hvis du befinner deg i nærheten av Padova i fylket Veneto i Nord-Italia, er det verdt å stikke innom denne gamle byen for å sjekke ut et anatomisk teater og en botanisk hage som begge sies å være verdens eldste i sitt slag. Byen byr også på to medisinske museer.
Det anatomiske teatret i Palazzo Bo er en trekonstruksjon med et ovalt hull i midten. Hullet er på ca to meter i lengden, akkurat stor nok til en liggende mann i midten og med flere etasjer med ståplasser oppover. Det er dårlig opplyst, så det er lett å forestille seg hvordan studentene stod tett i tett i fakkellys og fulgte åndeløst med når professoren åpnet en kropp og vist frem hjerte, lunger, lever, milt, muskler, osv. Etter sesjonen ble likene kokt slik at skjelettet kunne tas ut for nærmere inspeksjon.
– Dette var den eneste måten studenter kunne lære hvordan kroppen fungerer på. Tresnitt i bøker er ikke så nøyaktige, og dessuten ikke tredimensjonale. Dessuten var bøker dyre, sier professor i medisinsk historie Fabio Zampieri.
Fra bøker i 1400 år
I 1400 år var Galen (ca 130-210 f.Kr.) den meste innflytelsesrike legen fra den greske antikken, den store autoriteten på menneskekroppen oppbygging. Hans anatomiteori var basis for medisinsk kunnskap. Det var motstand mot å åpne lik , og dessuten var respekten for de gamle grekerne så stor at mange ikke syntes det var nødvendig å gjøre selvstendige studier.
Men Gallen dissekerte kun døde dyr. Så kunnskapen hadde avgjort mangler. Gjennombruddet kom med renessansen. Vi husker hvordan f. eks. Leonardo da Vinci fikk tak i døde menneskekropper som han skar opp og tegnet. Men Leonardo var primært kunstner; det var på universitetet i Padova at menneskekroppen først ble systematisk studert .
Den mest innflytelsesrike av legene ved universitetet i Padova som utførte anatomiske undersøkelser var Andreas Versalius (1514-1564). Han ble født i Brussel, studerte først i Paris og så i Padova, tok sin eksamen i medisin 6. desember 1537, ble professor dagen etter, og begynte sin første patologiske undersøkelse første arbeidsdag. Disseksjonen varte i tolv dager, til julaften 1537.
I 1543 skrev han sin viktigste lærebok, «Di humani corporis fabrica», som han også illustrerte selv. Han døde relativt ung, men tradisjonen han startet varte i tre hundre år. Det anatomiske teatret var i bruk til 1878. I dag er det museum.
Student som rektor
– Padova hadde ikke det eldste medisinske fakultetet i Italia, Bologna er eldre. Men vi var bedre, sier Lucia Lionello. Han er leder for seksjonen ved Universitetet i Padova som har ansvar for guidede turer til det anatomiske teatret.
Bygningen er en av de mest imponerende i Padova, men sine elegante balustrader, harmoniske innelukkede gårdsrom og svære steintrapper. Noe av det mest påfallende er mange hundre våpenskjold som henger på alle tilgjengelige vegger og trappeoppganger i den eldste delen av universitetet. Det er studentenes våpenskjold. De fleste av dem kom ikke fra direkte fattige familier, og mange var svært velstående. Det var studentene som drev hele universitetet.
– Studentene ansatte rektoren, og rektoren var også student den første tiden. Og siden studentene betalt professorene sine bedre enn de konkurrerende universitetene, tiltrakk de seg de beste – blant dem Galileo Galilei (1564-1642), forteller Lionello.
Donerte kroppen sin
Det var en av disse topp-professorene, Girolamo Fabrici d´Acquapendente, som tok initiativet til det anatomiske teatret. Han var øyelege, og det er blitt foreslått at han ble inspirert av øyets ovale form da han fikk bygget teatret. For til tross for ordet «teater» ligner det ikke på steder der skuespill ble oppført i Italia på den tiden, opplyser Lionello. Det er derimot perfekt dersom målet er at opp til 250 medisinstudenter skal kunne stå helt nær det som foregikk og suge inn hver detalj.
En annen viktig professor var Giovanbattista Morgagni (1682-1771), som underviste i anatomi i Padova i 60 år og testamenterte kroppen sin til universitetet slik at studentene også kunne dra nytte av hans død.
Nok et navn var Gabriele Fallopio (1523-1562) – den første som skar opp kvinnekropper. Da oppdaget han at kvinner ikke bare har uterus (livmor), men også eggledere (kalt «fallopian tubes» på engelsk og «tuba de Fallopio» på italiensk).
Guds skaperverk
Det stod ikke bare studenter rundt legen som utførte disseksjonen. Også lokale stormenn kunne være med på sesjonene, som var annonsert lange tider i forveien.
– Dette var seriøs forskning, men det var også forestillinger. Vi moderne mennesker kan synes at det virker litt merkelig, og kanskje grotesk, at dissekering av lik var en offentlig begivenhet, men vi må huske på at den tids mennesker var mer vant til å se døde mennesker. Praktisk talt alle hadde opplevd død i familien flere ganger, og folk døde ikke på sykehus, men hjemme, sier Zampieri.
– De argumenterte dessuten med at de offentlige disseksjonene ga tilskuerne en anledning til å se hvor finurlig kroppen er konstruert, et perfekt eksempel på storheten i Guds skaperverk. Disseksjonene ga dem en anledning til å komme i kontakt med sin egen dødelighet og å reflektere over livet – «memento mori».
Lem ned til elven
Ikke alle så på disseksjonene som en invitasjon til å reflektere over Gud og livet. De frambrakte også en viss nervøsitet. På den ene siden representerte de noe nytt og kanskje umoralsk, på den andre siden var de utvilsomt nyttige for forskning og undervisning. Kompromisset ble et tak på to sesjoner i året den første tiden. De fant sted i februar, når temperaturen var på det laveste.
– Vi tror at det kan ha skjedd litt oftere, men kanskje i smug, sier Lionello. Det gikk rykter om at studenter stjal lik på kirkegårdene, og at det fantes en lem under det anatomiske teatret til elven som løp under bygningen. På lemmen hadde de plassert kadaveret av en gris eller en hund. Hvis studentene ble oppdaget, kunne de hevde at de bare drev med dissekering av dyr.
Et sykehus for alle
Operasjoner på levende personer ble ikke utført på det anatomiske teatret, men forskningen der kom også pasienter til gode – særlig på byens store sykehus, San Francesco, som ble grunnlagt så tidlig som 1414 av adelskvinnen Sibilia de Cetto og hennes mann Baldo Bonafari. Dette svært velstående paret åpnet sykehuset for alle, inkludert fattige og gjennomreisende.
Sykehuset anla i 1545 en botaniske hage, hvor det ble dyrket medisinske urter. Hagen fremstår i dag nær sin opprinnelig form. Den er rund og inndelt i fire seksjoner, strengt symmetrisk. I senere tid har den fått selskap av en diger innebygget glasstruktur som blir presentert som en «økologisk hage».
Ved siden av det anatomiske teatret og den botaniske hagen finnes det to svært ulike medisinske museer i Padova. Det ene, Museo di Storia della Medicina in Padova, er ganske generell og inneholder få historiske gjenstander. Det er desto mer interaktivt og didaktisk, med symboler som hender, ører og neser. Hvis du trykker på symbolene, kommer det til syne små filmsnutter; du kan lytte til en stemme som snakker; eller du kan lukte på hvordan de medisinske urtene duftet. Det er ganske sjarmerende gjort, og passer best for barn og folk med begrensede kunnskaper om medisin og medisinsk historie. Det kunne også vært flere oversettelser til engelsk – det meste er på italiensk.
Selvmorderske på utstilling
Det andre museet, som er tilknyttet universitetet, må man søke om å få besøke (se faktaboks). Det inneholder 1300 objekter, de fleste av dem fra midten av det 19. århundre og frem til 1930-tallet. De er utvilsomt interessante for eksperter – og også interessante, skjønt frastøtende, for lekmenn (og alle opplysninger er både på italiensk og engelsk).
Her kan man blant annet betrakte en lang rekke fostre med ulike medfødte sykdommer; et av de viser seg ikke å være et foster, men en ihjelsultet baby. Flere fostre av siamesiske tvillinger er også utstilt, samt overkroppen av en ung kvinne som begikk selvmord i 1853. Ifølge patologen som undersøkte kroppen hennes etterpå, tok hun livet av seg «av kjærlighet».
– Hun ble sendt inn til Verdensutstillingen i Paris i 1866, og legen Lodivici Brunetti vant en gullmedalje for nyskapende teknikk. Han hadde funnet opp en metode for å flå hunden av ansiktet hennes og sette det på en dukke. I beskrivelsen som han sendte til komiteen, skrev han også om hvordan hun hadde begått selvmord og dermed begått en synd. Han blandet sammen det medisinske og sin tids moral på en måte som virker fremmed på oss i dag, men som virket rimelig på den tiden, forteller Zampieri.
FAKTA //PRAKTISK INFO
PALAZZO BO OG TEATRO ANATOMICO
(Palazzo Bo og det anatomiske teatret)
– Del av universitetet i Padova.
– Adresse: via 8 febbraio, 2 – 35122 Padova
– Omvisning: +39 049 8273047
ORTO BOTANICO DI PADOVA
(Botanisk hage)
– Adresse: via orto botanico 15, 35123 Padova.
– Omvisning: tlf. +39 049 8273939, info@ortobotanicopd.it
– Åpningstider varierer etter sesong, se nettsider.
https://www.ortobotanicopd.it/en
MUSME – MUSEO DI STORIA DELLA MEDICINA IN PADOVA
(Medisinhistorisk museum)
– Adresse: Via San Francesco 94, 35121 Padova
– Åpent tirsdag til fredag kl. 14.30-19.00, helger og ferier kl. 9.30-19.00.
https://www.musme.it/en/visiting/
MUSEUM MORGAGNI DI PADOVA
– Le collezioni anatomo-patologiche padovane
(Morgagni-museet for patologisk anatomi)
– Adresse: via Gabelli 61, 35121 Padova.
– Del av Istituto di Anatomia Patologica ved universitet i Padova.
– Åpent hele uken men må bestilles.
– Bestilling hos dr. Alberto Zanatta: alberto.zanatta.1@unipd.it, eller tlf. +39 049 827 2269.
