Med åpen slutt

Eller den usikre freden. En reportasje om å lage utstilling på åtte uker.

Fra Danakil, nordøst i Etiopia. Foto: Finbarr O’Reilly for Nobels Fredssenter

Fredag 11. oktober

Kunngjøringen av fredpristildelingen. Foto: Liv Astrid Sverdrup
Kunngjøringen av fredpristildelingen. Foto: Liv Astrid Sverdrup

Kl. 11.00: Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen går på talerstolen i Nobelinstituttets Store Sal og kunngjør for verden at Etiopias statsminister Abiy Ahmed Ali blir tildelt Nobels fredspris for 2019.

Nobelkomiteen har i år gått for en kandidat hvis arbeid går i kjernen av Alfred Nobels testamente; Abiy blir tildelt prisen for sitt arbeid for fred mellom Etiopia og Eritrea, fredsskapende arbeid i Etiopia og fredsarbeid og diplomati i Øst-Afrika-regionen.

400 gjester følger sendingen fra Fredssenteret. Foto: Liv Astrid Sverdrup
400 gjester følger sendingen fra Fredssenteret. Foto: Liv Astrid Sverdrup

På Nobels Fredssenter er det åpent hus. Rundt 400 gjester – deriblant mange norsk-etiopiere – følger sendingen på skjermer i museets inngangsparti og i «gulltunnelen» innenfor. Sjampanjebrusen sprettes og ballongene svever, det er skikkelig stemning, feiringen er i gang.

Kl. 11.05: Utstillingsteamet på Fredssenteret forlater ballongene; de løper for å jobbe og oppdatere de faste utstillingene etter å ha lyttet til kunngjøringen og Nobelkomiteens begrunnelse.

"Nobels hage" er oppdatert. Foto: Nobels Fredssenter
«Nobels hage» er oppdatert. Foto: Nobels Fredssenter

 

Kl. 14.00: Utstillingen i «Nobels hage» er oppdatert med foto og en kort tekst om Abiy Ahmed. Bildet har de fått av Scanpix – som satt klare til å skaffe dem det så fort tildelingen var klar. Skjermen til fotoet sto klar i det mørke rommet, kun opplyst av hundrevis av små led-lamper og skjermene med bilder av alle fredsprisvinnerne siden Frédéric Passy og Henry Dunant fikk den i 1901.

Kl. 18:00: «Fredsprisvinnerne» er også blitt oppdatert med Etiopias statsminister. Her finner vi mer utfyllende informasjon. Denne utstillingen er digital og finnes også på nett.

Lørdag 12. oktober: Paneldiskusjon

Paneldiskusjon om årets tildeling. Foto: Nobels Fredssenter
Paneldiskusjon om årets tildeling. Foto: Nobels Fredssenter

Foredrag med Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen og paneldiskusjon om tildelingen på Nobels Fredssenter, med inviterte eksperter på årets pris.

– For oss er dette en slags pitch til utstillingen, sier utstillingssjef ved Fredssenteret Liv Astrid Sverdrup. – Her får vi en utdypende begrunnelse fra komiteen, og vi får mye mer å jobbe med inn mot de videre forberedelsene.

– Den morsomste perioden i året

Utstillingssjefen, utstillingsteamet og egentlig hele Nobels Fredssenter, står på hodet de neste to månedene. Slik er det hvert år, fra kl. 11 på fredagen i den første fulle uka i oktober, og fram til selve prisutdelingen som skjer 10. desember.

Liv Astrid Sverdrup med modell av utstillingsrommet. Foto: Nobels Fredssenter
Liv Astrid Sverdrup med modell av utstillingsrommet. Foto: Nobels Fredssenter

– Det er litt av en periode. På åtte uker skal vi fylle et utstillingsrom på 420 kvadratmeter. Det er gjerne kompliserte tema hvert eneste år, som ingen av oss er eksperter på i utgangspunktet. Men alt må være helt riktig og hundre prosent etterrettelig, sier utstillingssjefen. Dette er den femtende fredsprisutstillingen som lages, og Liv Astrup Sverdrup har vært med på alle sammen.

– Vi begynner å få god rutine, og vi har et slags skjema med rutiner som vi følger hver gang. Det må til for at det skal gå, men så er dette også den morsomste perioden i året for oss, sier hun.

– Skal ikke lage et glansbilde

Den 10. desember skal prisen overrekkes i Oslo rådhus. Den 11. desember åpner utstillingen for fredsprisvinneren, nobelkomiteen og spesielt inviterte gjester. Det er nå Abiy skal få en omvisning og se utstillingen om seg selv. Ifølge Sverdrup er omvisningen like spennende hver gang.

– Vi skal ikke lage et glansbilde av vinneren. Vi skal formidle historien om hvorfor han får prisen, og hva som skjer i regionen på grunn av ham. Da er det mange nyanser som må være med, og det er ingen selvfølge at han liker det han ser. Er han enig i vinklingen, liker han formidlingen? Aksepterer han framstillingen av seg selv?

Det pleier visst å gå bra. Men Fredssenteret kan ikke lage utstillingen for at Abiy skal like den. Derfor er noe av det første de gjør å invitere til et «ekspertmøte», med forskere som har kunnskaper om prisvinneren, Etiopia, Etiopias historie, konflikten med Eritrea og utfordringene i Øst-Afrika for øvrig. Møtet holdes tidlig for å få rask tilgang på presis og nyansert informasjon. For å sikre seg mot fallgruver. For å teste ideer til vinkling. I det hele tatt for å sikre at de har kontroll på det faglige.

Torsdag 17. oktober: Ekspertmøte

I tillegg til formidlere, designere, grafikere, kurator, utstillingssjef og direktør ved Nobels Fredssenter, er fredsprisfotografen Finbarr O’Reilly og tre eksperter – forskere på feltet – med på dette møtet.

Forskerne er Kjetil Tronvoll, professor ved Bjørknes Høyskole, Lovise Aalen, forskningsdirektør ved Christian Michelsen-instituttet og Jon Harald Sande Lie, seniorforsker ved NUPI.

Museumsnytt er flue på veggen.

Bildet nyanseres og kompliseres

Hvem er Abiy Ahmed Ali? Ifølge ekspertene har han skapt eufori og håp i hjemlandet. Kjetil Tronvoll, professor ved Bjørknes, går så langt som til å kalle ham en pastor mer enn en politiker, med vekst som evangelium. Etiopias statsminister er en stor retoriker, som iscenesetter seg selv som fredsbygger. Noen kaller ham populist. Men han er kompleks. Hans diplomati kalles også for «The Hug and Love Diplomacy»; han klemmer alle,

Fredsprisvinner Abiy Ahmed Ali. Foto_Signy_Norendal3
Fredsprisvinner Abiy Ahmed Ali. Foto: Signy Norendal

forteller Tronvoll. Han anses som en ung leder (tross sine 43 år). Han representerer noe nytt, han beklager fortiden, frigir politiske fanger og snakker om forsoning og håp. Pusser opp statsministerens kontor og gjør det helhvitt og glossy. Ansetter kvinner i sentrale stillinger, og har mange kvinner i sin regjering. Sier han skal holde valg.

Samtidig er det så mye som gjenstår. Det er fortsatt mange hindre i veien for en reell forsoning med Eritrea. Grensen mellom landene er stengt igjen, etter å ha vært åpnet en periode i fjor. Konflikten handler om mye mer enn territorium.

– Kampen om byen Badme i Tigrai- provinsen (i grenseområdet mellom Etiopia og Eritrea) er symbolsk, den utgjør ikke røttene til konflikten. Det er absolutt ikke sikkert dette går bra, sier Tronvoll.

Demokratibygging? Abiy skal etter planen holde valg i mai 2020. Vil det skje? Det er ikke sikkert. Det er heller ikke sikkert det bør holdes valg enda, mener ekspertene.

– Kan vi feire framgang uten å vite hvordan det ender, spør formidler August Myrseth, et spørsmål som skal vise seg å bli sentralt i den videre planleggingen av utstillingen.

– Fred oppfattes som kjedelig, krig som spennende. Det er derfor alltid en risiko for at framstillingen av fredsprosesser og også Abiy kan virke litt kjedelig. Men fredsbygging er i virkeligheten spennende, risikofylt, utfordrende og vanskelig. Hvordan kan vi vise det? Kan vi gjøre det til et spill, lurer direktør Liv Tørres.

I tre timer går diskusjonene. Løse ideer testes mot harde fakta. Det er viktig for museet å fange publikums interesse, og vise hvordan Etiopias situasjon er relevant for andre konflikter.

– Fredsbygging, demokrati og menneskerettigheter er sentrale tema, og utstillingen må handle om dette også mer generelt, minner Tørres om.

Ekspertmøtet gjør både den politiske situasjonen i Øst-Afrika og personen Abiy Ahmed mye mer komplisert for utstillingsteamet. Men også mer nyansert. Vinkling og retning er ikke valgt, men museet sitter igjen med noen vinklinger de ikke skal velge, og en rekke ideer de skal bruke tida framover på.

Fotografens rolle

PLANLEGGING: F.v. Fotograf Finnbar O'Reilly, kurator Asle Olsen, formidler August Myrseth og designer Christine Lohre
PLANLEGGING: F.v. Fotograf Finnbar O’Reilly, kurator Asle Olsen, formidler August Myrseth og designer Christine Lohre. Foto: Nobels Fredssenter.

Fredsprisutstillingen er alltid en fotoutstilling. Fotografen velges alltid før kunngjøringen av prisvinneren, og offentliggjøres en ukes tid etter. Portretter av fredsprisvinneren er alltid en del av pakka. Så skal det tas andre bilder i tillegg. Spørsmålet er hvilke: fra hvor og hva slags. Fredsprisfotograf Finbarr O´Reilly kjenner godt til den etiopiske kulturscenen og ønsker å trekke inn både etiopiske samtidsfotografer, jazzmiljøet i hovedstaden Addis Abeba og kaffetradisjonene i landet. Blant andre ting.

Fredag 18. oktober:

– Nøkkelen ligger i samarbeidet

Museumsnytt får en halvtime med O’Reilly på kaffebaren i Nobelsenteret dagen etter ekspertmøtet. En uke etter kunngjøringen av fredsprisvinneren. For en uke siden visste han ikke om han skulle dekke klimakampen og Greta Thunberg, pressefriheten og Reportere uten grenser, nødhjelp og WFO (Verdens matvareprogram), fredsarbeid og Abiy Ahmed eller noe helt annet. Nå skal han til Etiopia så fort han får papirene i orden.

– Jeg gikk gjennom dette hundre ganger i hodet. Hva om det blir Thunberg. Eller noen av de andre. Hvordan løser vi det? Det faktum at det ble Abiy og at jeg er såpass kjent i Afrika er en hyggelig bonus. Oppdraget ville blitt utrolig spennende uansett, sier han, og er litt kokt i hodet etter to snaue døgn i Oslo, konstant løpende fra det ene møtet til det andre.

Irsk-kanadieren Finbarr O’Reilly er en anerkjent pressefotograf med mange års erfaring fra krigs- og konfliktsoner. Framfor alt har han bodd og jobbet ti år i Vest-Afrika. Men nå skal han snart til Etiopia i øst, et land han ikke har besøkt før. Han kjenner likevel svært godt til konfliktene og situasjonen i regionen. At valget falt på en fotograf som er så kjent på kontinentet er imidlertid tilfeldig. O’Reilly ble forespurt ca. fem uker før kunngjøringen. Det kunne ikke falt ham inn å avslå.

– Er du gal. Tenk å få være med på noe slikt! Det er en stor ære og jeg gleder meg veldig.

«This is an open end-thing»

– Har du vært med på noe lignende før?

– Nei aldri. Jeg har fotografert til noen utstillinger, men har ikke vært involvert i planleggingen og utformingen på denne måten før. Og så er det omfanget. Å skulle samle inn dokumentariske bilder til en temautstilling på denne størrelsen, det er gjerne sånt som en fotograf jobber med i flere år. Nå skal bildene tas på to-tre uker. Da er det avgjørende at vi klarer å velge en retning, og får på plass en vinkling før jeg drar. Nøkkelen ligger i samarbeidet, sier han.

– Har dere kommet noe lenger i valg av retning siden i går på ekspertmøtet?

– Vi har ikke landet på noe, men har snakket oss gjennom en rekke ideer. Skillene sentrale versus regionale styresmakter og urbant/ landlig, er en av dem. Kvinner i maktposisjoner. Det tomme fengslet Maekelawi som Abiy har sagt han vil gjøre om til museum, nå som han har løslatt nærmere 600 politiske fanger. Jeg håper å få reise til konfliktområdet i Eritrea, men det er ikke sikkert jeg kommer meg inn dit. Jeg drar i alle fall til grenseområdene, og vil ha bilder fra landskap og omgivelser. Og vi må ha med det virkelige livet i Etiopia. På landet og storbylivet. Den pulserende kunst- og musikkscenen i Addis.

– Hva blir den største utfordringen for deg på denne turen?

– Jeg er pressefotograf, opprinnelig skrivende journalist, og jobber et sted mellom reportasjen og det kunstneriske fotografiet. Å skape visuelt interessante, fengende og informative bilder om dette temaet, blir den kreative utfordringen for meg i dette oppdraget.

– Hva håper du folk sitter igjen med etter å ha sett utstillingen?

– Jeg ønsker at vi klarer å etterlate en større forståelse av hva fredsprisvinneren står overfor. Og en forsiktig optimisme. Dette er svært tidlig. Vi tenker på å la det stå igjen et tomt rom i utstillingen. Et rom som blir fylt etter valget i mai. Eller etter at valget i mai ikke ble noe av. «This is an open end thing».

Fredag 25. oktober:

Finbarr O’Reillys visum er endelig på plass

Finbarr i Etiopia. Foto Samson Mesfin
Finbarr i Addis Abeba. Foto Samson Mesfin

– Det var skikkelig nervepirrende og mange nivåer med godkjenning, det kan ta veldig lang tid å få på plass journalistvisum. Men det gikk fort i år, tross alt, sier utstillingssjef Sverdrup. Museet har hatt drahjelp både fra statsmisterens kontor i Etiopia og den etiopiske ambassaden i Stockholm.

Tirsdag 29. oktober: Møter fredsprisvinneren

O’Reilly ankommer Addis Abeba mandag 28. oktober. Allerede tirsdag 29. får han møte president Abiy Ahmed Ali, Etiopias statsminister, fredsprisvinneren, for å ta portrettfotografier. I første omgang får han bare et kort møte på statsministerens kontor, som heldigvis er visuelt spesielt i all sin hvithet.

Abiy Ahmed Ali på statsministerens kontor i Addis Abeba. Foto: Finbarr O'Reilly for Nobels Fredssenter
Abiy Ahmed Ali på statsministerens kontor i Addis Abeba. Foto: Finbarr O’Reilly for Nobels Fredssenter

Fredag 8. november: Kick-off utstillingsmøte

Museumsnytt er igjen flue på veggen. Hele utstillingsteamet er tilstede, sammen med formidlere og publikumskoordinator, sponsoransvarlig,

Kick off Foto Signy Norendal
Kick off. Foto Signy Norendal

programsjef, informasjonssjef, sosiale medieransvarlig og markedskonsulent. Direktør Liv Tørres og rådgiveren hennes er der en stund. Finbarr O’Reilly er i Tigrai- provinsen ved grensa til Eritrea. Museet har sikkerhetsmessig kontakt med fotografen hver morgen og kveld, i natt har han overnattet på toppen av en vulkan i håp om å få tatt dronebilder derfra. Men vinden hadde vært for sterk. Formålet med utstillingsmøtet er å informere alle involverte om hva slags planer som nå fins for utstillingen, om hvilke valg som er tatt og ikke tatt, hva utstillingen skal handle om, romløsning og inndeling, hvilke bilder Finbarr har tatt, hvilke visuelle elementer som skal være med i utstillingen.

– Vi vil vise hva som skjer i Etiopia på grunn av Abiy Ahmed Ali. Vi kommer til å ha en åpen slutt. Alle som jobber med utstillingen – formidlere, pedagoger, kommunikasjonsfolk – kommer det neste året til å måtte stå i spørsmålet: hva gjør dr. Abiy nå? Blir det valg i mai? Hvis ikke – hva betyr det? Den siste delen må fylles når vi vet mer om hvordan dette går, sier Sverdrup.

Finbarr har tatt noen sterke bilder av en tidligere politisk fange i det nedlagte fengslet. En fengselscelle kan bli en egen modul i utstillingen. Samtidig har det nå begynt å komme meldinger om nye fengslinger i Etiopia. Hva innebærer det? Hva gjør museet med denne informasjonen?

Hvordan blir utstillingen?

Toghallen, i Fredssenterets første etasje hvor utstillingen skal være, skal males hvitt. Utstillingsrommet skal ha lettvegger til foto hengende fra taket. Det skal matche kontoret til Abiy og være lett og moderne i uttrykket. Bildene skal være store. Virkelig store. I tillegg til Finbarrs bilder blir det en større bolk med bilder tatt av etiopiske samtidsfotografer.

Utstillingen blir tematisk delt inn i fire, eller egentlig fem deler: Vi vil få historien om Dr. Abiy Ali Ahmed, hvem er han? Videre blir fredsforhandlinger og grensekonflikten mellom Etiopia og Eritrea belyst, og demokratisk reform i Etiopia med løslatelsen av politiske fanger og kvinners rolle i det nye Etiopia og den fjerde delen vil handle om fredsprisvinnerens innsats for fred i nabolandene.

Mye skal på plass de neste tre ukene, denne gangen kan det bli viktig å holde muligheten for å endre utstillingen underveis, gjerne sammen med publikum. Men en ting er bestemt, utstillingen slutter med et åpent, hvitt område og en symbolsk valgurne, som viser at historien har en åpen slutt.

Utstillingen åpner for publikum 12. desember kl. 12.


Artikkelen er hentet fra papirutgaven – Museumsnytt nr. 4/2019. Kontakt redaksjonen for abonnement (kr. 300,- i året).