– Kritikk er en gave

For å få god museumsforskning må fagfolk i museene våge å la seg utsette for kritikk, mener Liv Ramskjær, generalsekretær i Norges museumsforbund.

LØFTE SEG: Det kan være tøft å få kritikk, men det er likevel slik man lærer og løfter seg, sier Liv Ramskjær, som mener det er behov for å avmystifisere forskningen. Foto: Thomas Johannessen

Ramskjær tror det er behov for å avmystifisere forskning og fagfellevurdering, og at en frykt både for å bli kritisert, og for å kritisere andre, hindrer forskning i musene.

KRITISKE VENNER

Å få til forskning i museer ses gjerne på som et ledelsesspørsmål, men de ansatte må også ville og ønske å forske.
– Frykten for kritikk kan nok være til hinder for noen. Det kan være sårt, provoserende og vanskelig å få en artikkel refusert, eller å få hard medfart for noe man legger fram på en konferanse. Men det er likevel slik man lærer, blir bedre og løfter seg. Man må huske at dette er kritiske venner som bruker av sin fritid på å mene noe om det andre har gjort. Det er en gave, og et bidrag til fellesskapet, sier Ramskjær.

Man må huske at dette er kritiske venner som bruker av sin fritid på å mene noe om det andre har gjort. Det er en gave, og et bidrag til fellesskapet.

Våger man ikke, stenger man seg selv ute. Ikke alle trenger å forske, men hvis man er villig til å strekke seg litt lenger, så er det ikke alltid så mye som skal til, mener hun. I avmystifiseringens navn har generalsekretæren et budskap hun tror kan være ekstra viktig å ha i bakhodet for spirende, fryktsomme museumsforskere:
– Det skjer ofte at også erfarne forskere får kritikk av fagfeller, og må tåle å gå i seg selv for å løfte kvaliteten og slippe gjennom med arbeidet sitt, sier hun. Men ledelsesspørsmålet er også sentralt, mener Ramskjær, som kjenner til at museer har forskningskompetanse som ikke blir utnyttet.

RIMELIG FORSKNING ER MULIG

– En del museer forsker godt, og er flinke til å legge til rette og oppmuntre til faglige løft, sier Ramskjær. Likevel mener hun det ligger store, uutnyttede potensialer for forskning i mange museer, blant annet fordi det allerede foregår mye godt faglig utviklingsarbeid.
– For eksempel kan et museum kanskje sette av et månedsverk eller to til den faglige fordypningen som trengs for å lage en vitenskapelig artikkel basert på arbeidet med en utstilling. Det krever prioritering fra ledelsens side. Det kan også kreve vilje fra den ansatte til å oppdatere seg på aktuell teori og metode, og igjen – å utsette seg for kritikk.

MER OG BEDRE: At museene allerede forsker mer og bedre enn før, er ikke Ramskjær i tvil om. Foto: Thomas Johannessen
MER OG BEDRE: At museene allerede forsker mer og bedre enn før, er ikke Ramskjær i tvil om. Foto: Thomas Johannessen

Men det er ofte fullt mulig, og tross alt en ganske rimelig måte å øke omfanget av vitenskapelige artikler på, hevder Ramskjær. At museene allerede forsker mer og bedre enn før, er hun ikke i tvil om. Noen museer sørger for å få fagfellevurdert hele eller deler av årbøkene sine. Noen sender ansatte systematisk på MUSE-kurs for museumsforskerspirer ved Universitetet i Bergen for faglig oppdatering. Flere museer har ansatte som har søkt og fått offentlig sektor ph.d., mens noen igjen har klart å sette i gang sitt eget forskningsråd, hvor det arrangeres kurs og leseseminarer ved hjelp av både intern og ekstern kompetanse.
– Alt dette krever tid som kunne vært brukt på øvrig museumsarbeid?

En del museer forsker godt, og er flinke til å legge til rette og oppmuntre til faglige løft.

– Tja. For det første trenger ikke et leseseminar ta en dag. Det krever tid, men ikke så mye tid. For det andre mener jeg at man må slutte å se på museumsforskningen som «noe annet». Det bør være en integrert del av museumsarbeidet, på linje med samlings- og utstillingsarbeidet.
– Men hvorfor skal alle typer museer absolutt forske?
– En av veldig mange grunner til å forske er at museene trenger god kunnskap om den gjenstandsmassen de har, som videre skal formidles til samfunnet. Og så er det slik at forskningen som foregår på universiteter og høgskoler ikke nødvendigvis dekker museenes behov for kunnskap, sier Ramskjær.

Hun mener det er viktig at museene utvikler kunnskapsbaserte innsamlingsstrategier: De må vite hva de skal samle på, og trenger derfor kunnskap om egen samling, også i en større kontekst.
– Dessuten er det en viktig vekselvirkning mellom forsknings- og utstillingsarbeid. Man kan få kunnskap gjennom utstillingsarbeid til å lage noe vitenskapelig, men forskning kan også bidra til å løfte en utstilling. Dette henger sammen, sier hun.

TELLEKANTER OG CATCH 22

Museumsforbundet vedtok i 2014 en strategi hvor økt arbeid med museumsforskning er et sentralt punkt. Høsten 2015 etablerte Museumsforbundet Norsk museumstidsskrift – et open access nivågodkjent vitenskapelig tidsskrift for museumsforskning.
– Et annet grep er opprettelsen av en egen fagseksjon for forskning, som arrangerer seminarer og årlige forskningskonferanser. På konferansene kan museumsfolk nettopp få den treningen mange trenger i å legge frem papers og ta imot konstruktiv kritikk, sier Ramskjær.

Generalsekretæren mener timingen for økt satsning på forskning ikke kunne vært bedre, og politisk jobber Museumsforbundet blant annet for at museene skal få adgang til å søke midler gjennom Forskningsrådet.
– I humaniorameldingen anerkjennes det at ABM-sektoren har behov for kunnskapsbygging, og at det er hensiktsmessig å få den inn i CERES (tidligere CHRISTIN, en registreringsbase for vitenskapelige tidsskrifter, red.anm,), noe Museumsforbundet har argumentert for lenge.

I dag er det kun akkrediterte forskningsinstitusjoner som får artiklene sine registrert der, og i Norge finnes det bare noen få akkrediterte museer utenom universitetsmuseene.
– Ikke alle er like begeistret for tellekantsystemet, men vi mener at museumssektoren må inn i det. En viktig grunn til det er synlighet. Hvis museenes vitenskapelige produksjon blir registrert i CERES blir de synlige som forskningsinstitusjoner. Både for andre forskere, men også for myndighetene som slik kan få oversikt over, og kunnskap om, den forskningen som skjer i musene.
– Slik kan de også bli mer attraktive samarbeidspartnere, sier Ramskjær, som mener at museene i dag befinner seg i en slags Catch-22: Institusjonen må være akkreditert som forskningsinstitusjon for å kunne søke Forskningsrådet om midler, og for å få registrert artikler i CERES. Men for å bli akkreditert som forskningsinstitusjon må man kunne vise til et visst antall artikler registrert i CERES, noe man altså ikke får gjort uten å være akkreditert.

VIL VÆRE KATALYSATOR

Som en del av forskningssatsingen har sekretariatet i Museumsforbundet nylig økt bemanningen med en seniorrådgiverstilling med forskerkompetanse. Nå skal forbundet i gang med å utarbeide forslag til museumsforskningsprogrammer, som de vil prøve å få på plass finansiering til. I og med nyansettelsen ønsker forbundet å mer direkte kunne bistå grupper og museer som ønsker å få til noe.
– Vi ønsker å kunne fungere som en slags katalysator for at flere museer kommer seg inn i noen av de relevante forskningsprogrammene. Vi vil blant annet kunne bidra med tips om aktuelle programmer, og med kunnskap om prosesser og systemer rundt det å søke forskningsmidler.

 

 

Liv Ramskjær. Foto: Thomas Johannessen
Liv Ramskjær. Foto: Thomas Johannessen

LIVS FORSKNINGSTIPS TIL LEDERE OG ANSATTE:
❱❱ Våg å utsette deg for faglig kritikk. Det er en effektiv måte å bli bedre på.
❱❱ Gi ansatte mulighet til å oppdatere seg på aktuell teori og metode.
❱❱ Gjør noe vitenskapelig ut av allerede gjennomført grunnforskning.
❱❱ Utnytt eksisterende forskerkompetanse til å løfte andre ansatte.

LIV RAMSKJÆR (F. 1958):
❱❱ Cand. philol. med hovedfag i historie
❱❱ Generalsekretær i Norges museumsforbund siden juni 2013
❱❱ Tidligere bl.a. seniorrådgiver i Kulturrådet, seksjonssjef forskning og dokumentasjon ved Norsk Teknisk Museum og oppdragsforsker.

NORGES MUSEUMSFORBUND (NMF)
❱❱ Interesseorganisasjon for museumspolitisk arbeid og faglig utvikling
❱❱ 132 medlemsinstitusjoner i 2016.
❱❱ Sekretariatet har 2,7 årsverk (pr. november 2017).
❱❱ Opprettet i 1996 – videreføring av bl.a. Norske Kunst- og Kulturhistoriske Museer (NKKM) stiftet i 1918.
❱❱ I 2000 ble Norske Naturhistoriske Museers Landsforbund en del av NMF.