onsdag, 8. desember, 2021

MENY

onsdag, 8. desember, 2021
AktueltFrivillighet viktig i Hurdalsplattformen

Frivillighet viktig i Hurdalsplattformen

Museumsreformen trekkes fram i den nye regjeringsplattformen. Reformen skal evalueres, særlig med blikk på frivillighetens kår.


Et av stridsspørsmålene i regjeringsforhandlingene var museumsreformen, se Museumsnytt i forrige uke. Arbeiderpartiet var tydelige på at de ønsket en fortsatt satsning på store, sammenslåtte enheter. Senterpartiet ønsket evaluering av museumsreformen, særlig med henblikk på frivilligheten, og åpnet døren på gløtt for at misfornøyde museer skulle få gå ut av sammenslutningen. Hurdalsplattformen som ble lagt fram i går kan tyde på at Senterpartiet vant fram.

Evaluering med tanke på frivilligheten

I plattformen står det at regjeringen vil «evaluere museumsreforma, særleg med tanke på kåra for frivilligheita og moglegheitene for å mobilisere lokale ressurspersonar». Plattformen går ikke inn på om museer skal få kunne bryte ut av museene.

I behandlingen av Museumsmeldingen som ble lagt fram i vår, spilte Museumsforbundet inn at de ønsket en evaluering av reformen. Generalsekretær Liv Ramskjær er likevel ikke helt fornøyd nå.

– Om reformen skal revalueres, må det gjøres i hele bredden. Mange flere ting enn frivilligheten må undersøkes, om det skal være noe poeng.

Slaget på Stiklestad, tilbakeføring og 22. juli

Noen helt konkrete saker nevnes eksplisitt i plattformen. Det fastslås at regjeringen vil sørge for at 1000-årsjubileet for slaget på Stiklestad blir ei nasjonal markering, med Stiklestad Nasjonale Kultursenter som navet i jubileet. «Det skal utarbeidast ein plan, for å setje i stand steinkyrkjer frå mellomalderen fram mot tusenårsmarkeringa», får vi også vite.

Videre vil regjeringen bevare de synlige sporene etter 22. juli-angrepet i Høyblokka, slik at de kan inkluderes i arbeidet til 22. juli-senteret. Regjeringen vil også «å ta initiativ til eit nordisk prosjekt om opphavsstaden til kulturgjenstandar og tilbakeføringsdiskusjonar, og for Noregs del greie ut korleis gode ordningar for samarbeid kan løyse tilbakeføringsdiskusjonar.»

Forskning ikke nevnt

Hva så med det som ikke er med? I Museumsmeldingen uttrykkes det en tydelig vilje til å satse på forskning og kunnskapsutvikling i museene. Dette ble fulgt opp i Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett. Andre tiltak nevnt i meldinga, som satsning på kystkultur, blir også fulgt opp i budsjettforslaget. Men verken forskning eller kystkultur nevnes eksplisitt i den nye regjeringsplattformen.

– Det at museene skal styrkes som kunnskapsinstitusjoner, er viktige både i museumsmeldingen og i budsjettforslaget, uttaler Liv Ramskjær.

– Men i Hurdalsplattformen ser det ut til å ha blitt borte. Kanskje det tas som en selvfølge?

– Et tydelig postkorona-budsjett

Liv Ramskjær mener budsjettforslaget fra Kulturdepartementet bærer tydelig preg av en postkorona-forsiktighet, selv om det foreslås noen få gode satsinger, som er godt i tråd med signalene i museumseldingen.

Hun understreker også at det vil koste om museene skal innfri alle de forventningene de nå har på seg. I en kommentar i KulturPlot i går skriver hun:

– Både Museumsmeldingen og andre meldinger forventer mye av museene, og det gjør man også i budsjettet for 2022. Da må man også sikre at museene ikke tappes for ressurser til å klare å håndtere dette, jobbe godt med frivillige, ivareta kulturarven og formidle den samt ivareta sin posisjon som institusjoner som fremmer demokrati og oppøver kritiske holdninger.

– Vær forsiktig med å skrote gaveforsterkningsordningen

Arbeiderpartiet har i sitt program å skrote gaveforsterkningsordningen. Museumsforbundet påpeker at det i så fall må kompenseres for det bortfallet av midler som mange museer vil merke. Ordningen har en del skjevheter og uheldige konsekvenser, mener de.

– Den har imidlertid bidratt til at flere museer er blitt langt flinkere til å søke midler fra stiftelser og andre givere, og dermed mer handlingsrom til å oppfylle samfunnsoppdraget sitt. For mange har den mottatte forsterkningen bidratt til å tette hullene etter ABE-reformens reduserte driftsmidler, skriver Ramskjær.

Likte du denne artikkelen? Del den med en venn og kollega.

Annonse