museumsnyttlogo_554x
ReportasjeFlukten fra Ukraina

Flukten fra Ukraina

Museumsdirektør Tetiana Isaieva hadde nettopp gått om bord på toget hjem til Kharkiv. Så ringte datteren: – Mamma, vi er i krig!

Hver morgen, via Zoom, Messenger eller Viber, stiller Tetiana det samme spørsmålet til kolleger og venner som er igjen i krigsherjede Ukraina: Hvordan går det med deg?

– Jeg har vondt av dem og vil vite om de er trygge, forteller Isaieva.

I dag er hun og familien i sikkerhet i Østerrike.

Tetiana er direktør for og grunnlegger av Gender Museum og Gender Culture Centre i Kharkiv, som ligger nordøst i Ukraina og skiller seg ut i landets museumsflora. Museet handler om kvinnehistorie og feminisme, og hovedmålet er å øke folks kunnskap om kjønn.

I et e-postintervju med Museumsnytt forteller Tetiana om de dramatiske dagene etter at Russland angrep Ukraina, om flukten fra hjemlandet og hvordan hun ser på museets fremtid.

Da krigen brøt ut

Den 24. februar var Tetiana Isaieva i hovedstaden Kyiv i forbindelse med en konferanse viet FNs resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Konferansens dag to ble avlyst, og derfor dro Tetiana til togstasjonen tidlig om morgenen.
Der kom telefonen fra datteren Mariya:

– Mamma, vi er i krig! Mamma, jeg er livredd! Det er sterke eksplosjoner her.

Russlands nådeløse fullskalaangrep på Ukraina var i gang, og Kharkiv var en av byene som ble bombardert først. For Tetiana var det nå én ting som var viktig: Komme seg hjem til Mariya og barnebarnet Slava.

– Så kunngjorde de at toget til Kharkiv ikke ville gå. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, skriver Tetiana. Hun kom seg av toget og på en buss til Poltava, som ligger mellom Kyiv og Kharkiv.

Bussen var stappfull, mange måtte stå. I Poltava ventet hun i flere timer før hun kunne reise videre. I mellomtiden søkte Mariya og Slava tilflukt i en undergrunnsstasjon, livredde for å bli drept om de gikk opp på gata.
Sent samme kveld, etter 18 timer på reisefot, kunne Tetiana endelig klemme familien sin igjen.

KHARKIV 3. MARS 2022: Dette flyktet Tetiana og familien fra. Foto: Sergey Kozlov / EPA / NTB.

Unntakstilstanden

De neste dagene tilbrakte de i Tetianas leilighet, som ligger i første etasje og har veldig tykke vegger.– Hele tiden hørte vi fly og eksplosjoner veldig nærme hjemmet vårt. Det var svært skremmende, men vi ba, forteller Tetiana.

Vennene hennes oppfordret dem til å rømme byen, noe Tetiana i det lengste håpet å slippe.
Men hver dag ble angrepene på byen stadig voldsommere. Tetiana fikk desperate meldinger fra sine ansatte, som gjemte seg i kjelleren i flere dager i strekk. Utenfor hørte de skudd fra russiske soldater. – Vi er livredde, skrev de til Tetiana, som sørget for å videreformidle nødropet til museumskolleger verden rundt.

Etter hvert sov hun og datteren Mariya på omgang, og Mariya begynte å få panikkanfall.
Klokken 6 om morgenen 3. mars tok datteren den vanskelige avgjørelsen. Hun vekket moren og sa: – Mamma, vi må forlate Kharkiv.

Flukten fra Ukraina

Den vesle familien pakket sammen dokumenter, datamaskiner, litt mat, vann og noen få andre eiendeler. De forsto at det var umulig å få med seg særlig mye, det meste måtte legges igjen.

Noen venner kjørte dem til togstasjonen, og de fikk skvist seg inn på toget til Lviv. Panikken rådet. Det var mange som ville komme seg vekk så fort som mulig. I en kupé beregnet på seks mennesker hadde 16 stykker trykket seg sammen. På dette tidspunktet sank det virkelig inn:

– Vi ble flyktninger, skriver Tetiana.

Togturen fra Kharkiv til Lviv er vanligvis på 15 timer. Nå tok den 26 timer.

– Det var en grusom reise. Hele resten av livet vil jeg huske hvordan Mariya sov på gulvet av togvognen.

Livet i eksil

Fra Lviv kom de seg videre til Krakow og deretter den lille østerrikske byen Unterolberndorf, hvor de nå bor hos kunstneren Inna Pavlecka-Tumarkin. Det gjør også fem andre familier, som består av mødre med små barn. Ukrainske menn mellom 18 og 60 år har ikke lov til å forlate hjemlandet.

– Da krigen begynte, inviterte Inna alle disse menneskene og tar nå vare på dem, skriver Tetiana.

Hun forteller at Inna selger sine egne kunstverk for å ha råd til å bistå flyktningene.

– Jeg forsøker å hjelpe henne ved å sende e-poster til ulike mennesker for å gjøre dem kjent med situasjonen vi er i. Hun forteller at flere hun har kontaktet, bidrar med å kjøpe kunstverk og dermed gir verdifull støtte.

Gender Museum er for tiden stengt, men Tetiana forsøker å holde hjulene i gang på ulike måter. Det hender hun deltar i ulike faglige Zoom-møter, og hun får lagt ut viktig informasjon på nettsidene til Gender Culture Centre og Gender Museum.

MUSEUMSFELLESSKAP: Tetiana Isaieva deltok nylig på et museumsmøte i Meran. Her står hun sammen med direktøren av Kvinnemuseet i Meran, Sissi Prader (til venstre). Foto: privat

Planlegger utstilling

Hun er også i gang med å samle materiell til Gender Museums neste utstilling, Her Story of the war. Den vil være online på www.gendermuseum.com og viet kvinners historier fra denne grusomme krigen, forteller Tetiana. Museet ønsker å samle historier fra kvinner som bor i byer og landsbyer i forskjellige regioner i Ukraina, samt fra kvinnelige flyktninger som har blitt tvunget til å forlate hjemlandet.

– Noen vil handle om hvordan kvinner i krigssoner blir utsatt for grufull forfølgelse, inkludert voldtekt, diskriminering, sult og tap av sine hjem, sier Tetiana.

– Men det vil også være historier om militærkvinner som kjemper side om side med mennene, om frivillige, kunstnere, leger, lærere og lignende. Det vil være muntlige og skriftlige historier fra ulike kvinner med ulike erfaringer, men som er forent i ett eneste ønske: Seier til Ukraina og fred.

Uviss fremtid

Tetiana Isaieva synes det er vanskelig å spå om hva som vil skje med museet i fremtiden.

– Kharkiv bombes hver dag. Vi vet ikke hvilke bygninger som vil bli ødelagt i morgen eller om noen dager. Vi kan bare be og håpe at museet vårt får stå. Vi tror at krigen vil ta slutt snart, med ukrainsk seier, slik at vi kan returnere til Kharkiv og åpne dørene våre for nye besøkende, skriver Tetiana.

Hun forteller at hun tenker på museet hele tiden.

– Det er tøft å hver eneste dag være redd for dine nærmeste, byen din og drømmejobben. Gender Museum er ikke bare en arbeidsplass. Det er en umistelig del av mitt liv.

– Hvordan kan museumsfolk hjelpe Gender Museum og andre museer og museumsarbeidere i Ukraina?

– Museer i ulike land kan dedikere spesialutstillinger til Ukraina og fortelle om vårt lands historie og kultur. Det har vært altfor mange løgner. Det er essensielt å vite sannheten om landet og årsakene til denne forferdelige krigen, skriver Tetiana.

FREDELIGERE TIDER: Hadde hun kunnet velge, var det dette Tetiana fortsatt drev med: Vise besøkende rundt i Gender museum i Kharkiv. Foto: Gender museum

Tror på ukrainsk seier

Tetiana forklarer at Gender Museum ikke er et offisielt museum, men et prosjekt som ligger under Gender Culture Centre.

– Derfor samarbeider vi mer med andre ikke-statlige organisasjoner med samme oppgaver enn vi gjør med museer. Men i fjor organiserte vi et onlineseminar om statlig kjønnspolitikk for museer i Kharkiv-regionen.
Hun vil gjerne rette en stor takk til alle som har hjulpet museet, og til alle som støtter det ukrainske folket i denne utfordrende og vanskelige tiden.

– Jeg vil også si at vi tror på ukrainsk seier, og at vi ønsker en rettferdig straff for de som startet denne grusomme krigen, ødela vårt fredelige land og brakte med seg så mye sorg og død.

 – Hun er et forbilde

Luybava Malysheva er norsk-ukrainsk aktivist og tidligere arbeider ved kvinnemuseet i Moskva. Foto: privat

– Tetiana Isaieva er en fremragende feministisk organisator, forsker og pedagog, sier hennes venn og kollega fra Ukraina og Norge, Luybava Malysheva.

– Hun var en viktig pioner i post-Sovjet, hennes prosjekt knyttet til dokumentasjon av kvinnehistorie er i verdensklasse. Hun har skapt et enormt nettverk av kvinner og fremmet en moderne menneskerettighetsagenda i Ukraina.

– Tetiana Isaieva er et forbilde, ikke bare for ukrainske feminister, men for alle som jobber i museum og for feminisme. Hun er eksepsjonelt utholdende og hardtarbeidende til tross for alle vanskelighetene hun har hatt. Hennes hengivenhet til kampen for kvinners rettigheter er grenseløs. Der er dette som gjør at hun skiller seg ut.

– Den nåværende situasjonen er dramatisk på så mange vis og får antakeligvis store og langsiktige konsekvenser. De ansatte er fratatt sitt arbeid og sin samling. Viktige utstillinger, kunnskaper og metodiske innsikter går tapt, i likhet med et omfattende kontaktnettverk. De evakuerte aktivistene er praktisk talt uten levebrød og så langt uten vitenskapelige utsikter. Vi må tenke grundig igjennom hva museumsverdenen kan gjøre for å gi reell effektiv støtte til både Tetianas museum og andre ukrainske museer.

– Stort samfunnsengasjement

Mona Holm er ph.d.-stipendiat ved UiO / Kvinnemuseet, Anno museum og Chairwoman i International Association of Women’s Museums. Foto: Anno museum

– Mitt første møte med Tetiana Isaieva var i 2009 på en internasjonal konferanse for kvinnemuseer i Frauenmuseum Bonn, Tyskland., fortelklker Mona Holm fra Kvinnemuseet i Kongsvinger.

– Tetiana presenterte museumsprosjektet hun hadde initiert i sin hjemby: Gender Museum Kharkiv. Vi tilhørere var imponert over engasjementet, motet og arbeidsmetodene til Tetiana og samarbeidspartnerne. I et par rom i en vanlig bygårdsleilighet hadde de klart å etablere en gjenstandssamling, tilby temautstillinger og å begynne sitt helt særegne didaktiske arbeid. Etter hvert fikk museet mer egnede lokaler.

– Gender Museum Kharkivs visjon er å bidra til en bedre og mer kjønnslikestilt verden. De har hatt en viktig rolle å fylle i en region med store utfordringer knytta til kvinners manglende rettigheter og ufrie kjønnsrollemønstre. Museet har arbeida målretta med undervisning og kursing av ulike publikumsgrupper. De har tatt i bruk kreative og deltakerinkluderende metoder for å skape forståelse og empati. På vegne av kvinnemuseer over hele verden sender jeg våre varmeste tanker til våre gode kolleger fra Kharkiv. Måtte de snarest kunne fortsette sitt arbeid, nå viktigere enn noen gang.

Fra nettsiden til The Gender museum

PS. Museumsnytt kan formidle kontakt med Tetiana Isaieva. Hun bistår gjerne museer som ønsker å gjøre noe om Ukraina.


Les også Museumsnytts andre artikler om konsekvenser av Krigen i Ukraina for museer museum og museumsansatte:

– De vil drepe oss
Hva har Lviv i vente?
Kampen om historien
Også museum trues

Denne artikkelen stod på trykk i Museumsnytt nr 2 22. Dessverre rekker vi ikke å digitalisere alt, og anbefaler et abonnement. Slik holder du deg oppdatert på det store og mektige samfunnsfeltet museum er. Kontakt redaksjonen eller tekstallmenningen, der du også kan også kjøpe tidligere utgitte numre.

Likte du denne artikkelen? Del den med en venn og kollega.

Annonse
Annonser