Felles løft mot tidens tann

Annonser

Annonser

Planke er førstekonservator ved Norsk Folkemuseum og mener det må opprettes et stort program for å redde bygningssamlingene.

Se også artikkelen «Kompetansemangel i samiske museer»

– Nå må vi skape et bærekraftig og sirkulært bygningsvern, som ivaretar den materielle og immaterielle kulturarven samtidig, sier han.

Giftig strategi

Dette bygningsvernet skal stå som motsetning til det klassiske, som Planke kaller for lineært. I det lineære bygningsvernet har man innsatt bygningene med kreosot og andre industrielle produkter, slik skulle de bevares nærmest for evigheten. Stoffene er imidlertid giftige, og skadelige både for mennesker, dyr og natur.

– De har nok heller ikke vært til det beste for bygningene i det lange løp, mener Planke.
De aller fleste bygningene på Norsk Folkemuseum har vært innsatt med slike stoffer. Så har de fått minimalt vedlikehold i mange tiår. I løpet av 1990-tallet gikk museene bort fra denne strategien og da kom ettervirkningene, både av selve giftbruken og det manglende ettersynet.

– Giftstoffene har dekket over problemene gjennom å skjule symptomene, men har ikke fjernet årsakene. Vi har ikke vært tett nok på i forvaltningen og ikke sett det naturlige skadebildet. Samtidig har vi forlatt den tradisjonelle kunnskapen, sier han.

Nedslående kartlegging

Pesticidbruken på Folkemuseet er ikke unik. De fleste museer i Norge har brukt slike produkter på bygningene sine, samtidig som vedlikeholdsnivået har vært lavt. Denne strategien ser vi resultatene av i tilstandskartleggingen for de kulturhistoriske bygningene i museene som ble publisert i høst. Her kommer det fram at over halvparten av bygningsmassen har en tilstand som gjør at de trenger tyngre istandsetting og restaurering.

Kulturrådet har regnet seg fram til at det vil koste over 3 milliarder kroner å sette i stand bygningene. Videre anslår de et behov for 400 millioner kroner i året til framtidig vedlikehold.

Resultatene fra undersøkelsen kom ikke overraskende på bygningskonservatoren.

– Samtidig som giftstoffene ble faset ut av bruk, har vi fått et våtere og varmere klima. Vi trenger mye penger og et skikkelig prosjekt, for dette krever ressurser langt utover det museene selv har mulighet til å prioritere, sier han.

Planke er imidlertid opptatt av at det må gjøres på riktig måte, og ikke komme i form av et nytt skippertak tilsvarende middelalderprosjektet og stavkirkeprogrammet til Riksantikvaren (avsluttet i henholdsvis 1999 og 2015).

Ikke langsiktig gevinst

– Her ble det gjort mye godt arbeid, men når prosjektet er over, får man ikke noe langsiktig gevinst. Ryggmargsrefleksen til folk kan nok tilsi at vi trenger et skippertak, men vi trenger å bygge opp kunnskap og miljøer som kan få virke over tid. Skippertak er lite egnet for denne situasjonen. I stedet må vi skape mange nye dyktige håndverkere, som kan gjennomføre de nødvendige prosjektene. I dette tilfellet finnes det uansett ikke nok kompetanse til å gjennomføre det nødvendige løftet, så kompetansen må bygges opp fra bunn av, sier han.

Antakelsen om manglende kompetanse bekreftes av en annen undersøkelse Kulturrådet fikk gjennomført våren 2020 (se faktaboks), hvor man har kartlagt museenes tilgang til og behov for ressurser til vedlikehold og restaurering. Der fant man blant annet at det mangler 322 årsverk blant fast ansatte ved museene for å dekke behovet for det løpende vedlikeholdet innen bygningsvern. Dette innebærer at vedlikeholdsetterslepet er økende, og dermed også at restaureringsbehovet kommer til å øke i framtiden.

Helhetlig løsning

Det nasjonale byggningsvernsnettverket – nettverk for tradisjonshåndverk – som Planke og Norsk Folkemuseum er en del av, har levert et innspill til Kulturdepartementets arbeid med museumsmeldinga med skisse til et stort utviklingsprogram for bygningsvernet i Norge. Nettverket foreslår en løsning der de tre elementene bygghytter, bygningsvernrådgivertjenester og læringsarenaer legges til museene.

Tanken er at de tre funksjonene skal virke sammen med utdanningsinstitusjoner og fylkeskommuner, og gå på tvers av sektorer, forvaltningsnivåer, privatpersoner og institusjoner. Slik skal kompetansen i tradisjonshåndverk ved museene styrkes, utvikles og brukes både i og utenfor museene.

– Det lokale tradisjonshåndverket er sentralt i bygningsvernet, og bevaringen av den immaterielle kulturarven knyttet til bygningene er like viktig som de materielle bygningene i seg selv. Det er det som er gullet i denne måten å tenke på, sier Planke.

Treffer tidsånden

Derfor er det så viktig at kunnskapsutviklingen foregår lokalt og på tvers. Det krever at museene jobber utadrettet, kanskje mye mer enn mange er vant til. Forfallet kan da bli til en faglig ressurs for hele bygningsvernet, tror han.

– Det vil jo også kreve ganske stor vilje og evne til samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Har du noen tro på at dette lar seg gjøre?

– Jeg tror vi treffer tidsånden med dette. Tankegangen er så ulik den for bare fem til seks år siden da det virket mye mer naturlig å rive ned og bygge nytt, enn i dag. Den sirkulære tankegangen står nå mye sterkere både i landbruket, byggebransjen, næringslivet og politikken. Det har kommet en bevissthet om at vi trenger miljøgevinsten nå, og ikke 50 år etter at passivhuset er bygd, sier Planke.

I tillegg er det også blitt en stor økonomi i den sirkulære tankegangen. ROT-markedet (Renovering, Ombygging, Tilbygg) vil stå for 50 prosent av byggebransjen framover, spår Byggenæringens Landsforening (BNL).

– Denne næringen har bruk for vår kompetanse, som innebærer kildenærhet, analyse og en refleksjonsevne over egen kunnskap og hva vi trenger fra andre. Den gamle byggeskikken er svært bærekraftig og langsiktig, og bør bli en større del av hele byggebransjen. Vi kan være en ressurs for byggenæringen. Når de kommer inn og arbeider sammen med oss på våre bygninger kan vi samtidig lære dem opp, sier Planke.

Avhending er avsporing

I den nevnte tilstandsrapporten konkluderer Kulturrådet blant annet med at det må opprettes tilskuddsordninger for bygningsvern, at museene må etablere driftsmodeller for vedlikehold og utvikling av samlingene innenfor driftsbudsjettet, og at det må legges til rette for bedre koordinering museene imellom, og mellom museumssektor og kulturminnevern. I tillegg understreker Kulturrådet at det bør bli «en klarere prioritering, og avhending av bygninger som ikke har et klart formål og kan knyttes til viktig dokumentasjon eller publikumsrettet aktivitet».

Planke frykter at for stort fokus på avhending kan føre til en avsporing av debatten.

– Det er klart vi må jobbe med å prioritere og avhende, men etterslepet er uansett så stort at det må tas tak i fra bunn, og der er kompetanse nøkkelordet. Poenget er at vi må ha en forvaltning hvor vi tar vare på både håndverkskulturen og bygningskulturen i samme slengen, og dette krever en annen innfallsvinkel, sier Planke.

Se også artikkelen «Kompetansemangel i samiske museer»

Fakta // Håndverksressurser

❱❱ Våren 2020 kartla Ipsos håndverksressursene i museene.
❱❱ Museene har 242 fast ansatte håndverkere.
❱❱ Det blir gjennomført totalt 293 årsverk til vedlikehold.
❱❱ I tillegg har museene 29 årsverk som bygningskonservatorer.
❱❱ Museene melder at de har behov for 503 årsverk til løpende vedlikehold.
❱❱ Museene dekker 58% av behovet for vedlikehold når man inkluderer innsatsen til frivillige, innleide og midlertidig ansatte.
❱❱ Bare 36% av behovet blir dekket av fast ansatte.
Kilde: Kulturrådet.no

Fakta // Kartlegging og tilstandsvurdering av bygningssamlingene

«Museenes kulturhistoriske bygningssamlinger (rapport av Kulturrådet)».
❱❱ Våren 2020 kartla Ipsos håndverksressursene i museene.
❱❱ Museene i Det nasjonale museumsnettverket kartla og tilstandsvurderte bygningssamlingene sine i 2019.
❱❱ 54 museer ble med i undersøkelsen.
❱❱ Bygningenes tilstand er sortert i fire tilstandsgrader (TG).
❱❱ Bygninger med TG 2 og 3 har restaureringsbehov, mens TG 0 og 1 har «vedlikeholdsnivå».
❱❱ Museene rapporterte om tilstanden til 4 510 bygninger.
❱❱ 4 392 av disse ble med i Kulturrådets sammenstilling
❱❱ 22 % av bygningene er fredet.
❱❱ 1% har TG 0, 44 % har TG 1, 39% har TG 2 og 16% har TG3.
❱❱ Fordelingen på tilstandsgrad er nesten lik fordelingen på fredede bygninger i Riksantikvarens database.
❱❱ Kostnadene for å restaurere alle bygningene med TG 2 og 3 til vedlikeholdsnivå er anslått til 3,2 milliarder kroner.
❱❱ Videre årlig vedlikeholdsbehov er anslått til 400 millioner kroner.
Kilde: Kulturrådet.no

Denne artikkelen er hentet fra papirutgaven av Museumsnytt (nr. 1-2021). Kontakt redaksjonen for abonnement til kr. 300,- i året.