Hold deg oppdatert - meld deg på vårt nyhetsbrev
MeningerFagforening kritisk til museumspermitteringer

Fagforening kritisk til museumspermitteringer

NTL museer skriver i dette innlegget at det er samfunnsøkonomisk uansvarlig av museene som permitterer, å flytte byrden over på NAV som allerede strever med å hjelpe de som virkelig trenger det.

Annonser

Annonser

Les også artikkelen om 170 permitterte på Stiftelsen Norsk Folkemuseum

LESERINNLEGG
Av Monika Sjue,
leder NTL museer

NTL museer er dypt kritiske til at enkelte museer går til permitteringer.

Som mottakere av statlige midler har museene et samfunnsansvar og vi i NTL museer mener at det også innebærer et samfunnsøkonomisk ansvar. Spesielt i den situasjonen vi er i nå.

For raskt i nødbremsen

Vi mener at det ikke er saklig grunnlag for å permittere fordi vi ser det som samfunnsøkonomisk uansvarlig å flytte byrden over på NAV som allerede strever med å hjelpe de som virkelig trenger det, og både museene og NAV får sine tilskudd fra Staten.

Vi i NTL museer mener at de museene som permitterer nå, blant annet Norsk Folkemuseum, Norsk Teknisk museum, Nobels Fredssenter og Norsk Luftfartsmuseum, unødig fort drar i nødbremsen. Vi vet lite om hvor lenge denne situasjonen varer. NTL museer anbefaler at man avventer situasjonen og iverksetter alternative tiltak. Uforutsette hendelser er i seg selv ikke grunnlag for permittering.

Se tilsvar fra alle de nevnte museene, samt tillitsvalgte i de andre fagforbundene ved Norsk Folkemuseum, nederst i artikkelen.

Vi mener at arbeidsgiver har ansvaret for å sysselsette de ansatte med andre oppgaver som burde løses, vurdere om det finnes oppgaver som kan danne grunnlag for inntjening når det igjen åpnes for publikum. Krisetider krever spesielt godt lederskap!

Bilde fra Enerhaugen-avdelingen på Norsk Folkemuseum
MANGE PERMITTERTE: Ved Stiftelsen Norsk Folkemuseum kom det torsdag fram at 170 ansatte ble helt eller delvis permittert. Unødvendig, mener NTL. Foto: Norsk Folkemuseum

I Stortingsmelding 8 så står det blant annet at ett av de overordnede kulturpolitiske målene er at museene må evne å fornye seg og vise evne til omstilling. Her kunne ledelsen i museene bruke sine ansattes kreativitet og finne andre/nye måter å formidle museene på. Vi mener derfor det ikke er fornuftig å skru aktivitetsnivået ned selv om publikum ikke kommer til oss fysisk.

Arbeidsfolk må ta byrden

Det er nå muligheter for å være proaktive med tanke på fremtiden – ved å benytte seg av den kompetansen museene besitter! Vi vet at arbeid skaper verdier! Permittering vitner om manglende handlekraft fra museenes ledelse, og velter byrden over på de ansatte.

Vi i NTL museer stiller oss undrende til at andre forbund, spesielt i saken på Norsk Folkemuseum, legger seg flate for denne taktikken fra ledelsen og ikke stiller seg solidariske med de ansatte og kjemper for deres situasjon. Er det slik at det er arbeidsfolk som skal betale for denne krisa?

Av Monika Sjue, leder NTL museer


Tilsvar

Alle museene som er nevnt i denne teksten har fått mulighet til tilsvar.

– Trenger kompensasjon fra staten

I leserinnlegget rettes det kritikk mot permitteringsbeslutningen ved stiftelsen Norsk Folkemuseum. Det kommenteres også at de andre forbundene ved stiftelsen legger seg flate for beslutningen fra ledelsen. Folkemuseet og de tre ansattforbundene Forskerforbundet, Museumsansattes Forening og Fellesforbundet velger derfor å gi et samlet svar. Disse tre forbundene representerer ca. 90 prosent av de organiserte i stiftelsen, opplyser museet.

Svar fra ledelsen

Først av alt vil vi si at dette er en svært vanskelig situasjon. Stiftelsen har gjennom de siste årene arbeidet målrettet med å øke egeninntektene, noe staten både har lagt stor vekt på og oppmuntret oss til. Stiftelsens ulike museer henter hvert år inn over 100 millioner kroner i ulike egeninntekter. Stengningen av museene fra 13. mars førte til en momentan stans i publikumsinntektene og dette rammer oss derfor ekstra hardt.

I likhet med mange andre museer, opplever stiftelsen stramme driftsrammer. Med bygningsmessige etterslep og store prosjekter under arbeid, er det en utfordring å oppnå et resultat i balanse. Vi mener derfor at stiftelsens egenkapital er en helt nødvendig buffer for å være en sikker arbeidsplass og kunne møte fremtidige utfordringer. Med over 200 faste ansatte og store kulturhistoriske verdier, kan vi ikke ta kortsiktige vurderinger som vil kunne begrense arbeidet i lang tid fremover.

Det er gjort ulike forsøk på å redusere kostnadene. Vi har blant annet søkt om ettergivelse av de store husleiekostnadene. Vi har også søkt Kulturdepartementet om kompensasjon for bortfall av billettinntekter. Så langt har vi ikke lykkes. Staten henviser til permitteringer og dagpenger som sitt bidrag til å løse problemet. For å sikre fortsatt drift av stiftelsen, ble det vurdert at permitteringer er helt nødvendig i denne krisesituasjonen. Våre ansatte i billettsalg/resepsjon, kafeer og butikker er permittert 100%. Dette utgjør ca. 50 ansatte. Drøyt 100 ansatte er permittert i 40 og 50%. Denne løsningen har vi valgt for å spre belastningen og holde flest mulig i arbeid.

Permittering er ikke en løsning vi ønsker. Vi håper fremdeles at Staten vil komme oss i møte med kompensasjon av tapte billettinntekter, slik at vi kan få flest mulig av våre permitterte tilbake i arbeid.

Olav Aaraas, direktør stiftelsen Norsk Folkemuseum

Svar fra de tillitsvalgte

Det er nødvendig å rigge skuta etter været som kommer, og dessverre er det ingen solgangsbris vi er vitne til nå med angrep av koronaviruset og ringvirkningene av de pålagte tiltakene.

Å seile med fulle seil inn i stormen ville vært direkte uansvarlig og Fellesforbundet og Museumsansattes Forening har full forståelse for at permitteringer måtte komme. Ledelsen har opptrådt klokt i denne vanskelige situasjonen, og heldigvis er de fleste bare permittert 50%. Det å gå til permitteringer er en svært uvanlig og alvorlig situasjon for både museet og de ansatte.

Forskerforbundet har forståelse for at ledelsen ser det som nødvendig å gå til permitteringer. Når inntektene faller bort er det forståelig at ledelsen må kutte i utgiftene. Risikoen er stor for at konsekvensene bli enda mer alvorlige dersom man ikke handler nå.

Vi tillitsvalgte i Stiftelsen Norsk Folkemuseum har i alle år jobbet sammen med ledelsen for å finne de beste løsningene for de ansatte og museene slik at vi alle har gode og trygge arbeidsplasser. Det ønsker vi å gjøre både nå og etter at korona-krisen er over. Hvis NTL tror at å samarbeide er «å legge seg flat» tar de veldig feil. NTL har dessverre misforstått begrunnelsen for permitteringene og nører her oppunder uro og usikkerhet i en allerede krevende situasjon for de ansatte.

Forskerforbundet v/Linda Moe, Museumsansattes forening v/Harald Hilsen og Fellesforbundet v/Ole-Magnar Valaker.

Inntektene faller bort

Norsk Luftfartsmuseum ønsker å beholde så mange som mulig, så lenge som mulig, skriver direktør Hanne K. Jakelln til Museumsnytt.

– Vi har hittil permittert noen ansatte, de med bortimot 100% bortfall i oppgaver knyttet direkte til publikumsvirksomheten. Dette er i hovedsak ansatte i vårt aksjeselskap. Det er nettopp fordi vi er bevist på vår samfunnsoppgave at vi har valgt å beholde mesteparten av fagstaben, og ønsker å få til å beholde disse så lenge vi kan. Vi kommer til å overvåke situasjonen nøye fremover, og håper vi slipper å permittere ytterligere. Det er nettopp med bakgrunn i et ønske om å vise evne til omstilling, at vi har denne tankegangen. Vi arbeider nå med store utstillinger som skal åpne når vi er klar for publikum igjen, i tillegg til at vi nå lanserer digitale interaktive løsninger for våre gjester i den kommende tiden.

– Museene har de siste årene fått høyere krav til egeninntekter og dette har museet jobbet iherdig for å klare å oppnå. Når vi nå står midt i en krise hvor alle inntekter bortfaller, så er vi dessverre nødt til å begrense utgiftene for å ikke gå med store underskudd. Det er stort sett kun i datterselskapet som er 100% finansiert av egeninntekter, vi har permittert hittil, skriver Jakhelln.

Betydelig underskudd uansett

Direktør ved Nobels Fredssenter Kjersti Fløgstad, er enige i at situasjonen er krevende og at det i disse tider trengs kloke valg.

– Det er mange hensyn å ta, både medarbeidernes behov, samfunnets og ikke minst vår langsiktige økonomi – for å sikre at vi har en arbeidsplass som kan fylle sitt samfunnsoppdrag den dagen dette er over. Det er alle disse hensyn vi har forsøkt å ivareta på en gang. Ledelsen i Nobels Fredssenter har derfor utarbeidet en strategi for å håndtere denne krevende situasjonen, skriver Fløgstad til Museumsnytt:

  • Nesten halvparten av Nobels Fredssenters inntekter er såkalte «egeninntekter» og mye av dette er knyttet til at folk besøker oss: billettinntekter, butikksalg og arrangementer. 80% av våre besøkende er  turister.
  • Vi vil på grunn av Coronaviruset miste minst 15 millioner kroner av våre inntekter i år. Det er også sannsynlig at dette får effekt neste år.
  • Vi må redusere underskuddet ved  å kutte alle mulige kostnader så mye som mulig.
  • Personalkostnader er vår aller største kostnadspost. Vi har avsluttet alle vikar-avtaler og utsatt ansettelser av ledige stillinger.
  • I tillegg har vi permittert alle medarbeidere, inkludert ledelsen, i ulik grad. Men langt fra slik at vi har stoppet utviklingsaktiviteter.
  • Vi vil bruke ukene fremover til nødvendig utvikling og har definert 6 utviklingsprosjekter som vi nå satser på mens museet er stengt. Planen er at vi ved dette stiller sterkere og er mer fremtidsrettet når vi kommer ut av denne situasjonen.
  • Disse 6 prosjektene har vi bemannet med noe vi har kalt «taskforces», hvor tanken har vært å spre oppgavene på så mange medarbeidere (med rett kompetanse) som mulig. Resultatet er at vi har mange som er permittert 40,  50 eller 60% i stedet for at flere ville vært permittert 100% og noen få satt på disse utviklingsprosjektene.
  • Vi vil fremdeles, til tross for alle disse grepene få et betydelig underskudd i 2020, på i hvert fall 5-7 millioner kroner. Det må tas av egenkapitalen, som egentlig var spart opp for å utvikle museet videre.
  • Nå jobber vi iherdig med å søke midler fra ulike kilder til flere utviklingsoppgaver. Hvis vi får slike midler, vil vi redusere permitteringsgraden for flere medarbeidere.

Hadde Nobels Fredssenter vært 100 prosent finansiert av staten – eller hadde vi visst at noen ville dekke underskuddet for oss – hadde vi selvsagt ikke behøvd å permittere noen. Men slik er ikke situasjonen. Vi mener at delvis permittering av mange medarbeidere kombinert med satsning på utviklingsprosjekter er det mest ansvarlige vi kunne gjøre for Nobels Fredssenters fremtidige overlevelse på sikt, skriver Fløgstad.

Plikter å sikre museets framtid

– Vi har et stort samfunnsansvar som vi tar på det største alvor, skriver direktør ved Norsk Teknisk Museum, Frode Meinich til Museumsnytt.

– Museet får ca. 60 prosent av sine inntekter fra ordinære statlige bevilgninger. Resten av våre inntekter må vi skaffe selv, blant annet gjennom billett-, butikk-, arrangements- og kafeinntekter. Disse inntektene er nå helt bortfalt siden museet må holde stengt. Kulturdepartementet har gjort det klart at det ikke kommer en krisepakke til museene nå, men at museene er forventet å benytte de generelle tiltakene som allerede er vedtatt av regjeringen, herunder permitteringer. Statssekretær Aastad Bråten har også påpekt at det selvfølgelig er styret og ledelsen ved det enkelte museet som har ansvaret for å ta grep for å redusere kostnadene i denne situasjonen.

På denne bakgrunn mener ledelsen ved Teknisk museum at vi ikke bare har saklig grunn til å varsle permitteringer innenfor de ordninger regjeringen legger til rette for, men vi at vi også har en plikt til å gjøre det for å sikre de ansattes og museets fremtid. Godt lederskap er å sikre en trygg og bærekraftig arbeidsplass for alle.

I snitt taper museet nå 2,14 millioner kroner pr. måned i inntekter når vi må holde stengt fremover. Permitteringene som er varslet gir en besparelse på snaut 1 million kroner pr måned. Med  9 millioner kroner i «udisponert» egenkapital sikrer permitteringene at vi kan håndtere en stengning et godt stykke ut på høsten. Uten permitteringene er jeg redd vi må starte en nedbemanning allerede i løpet av sommeren hvis dette varer så lenge.

I varslingsperioden for permitteringene har det ved museet nå vært gjort en betydelig innsats på bl.a. det digitale tilbudet. Ulempen med det digitale er at det ikke gir noen inntekter. Det gjør heller ikke annet internt museumsarbeid vi eventuelt kunne sette ansatte til. Det bedrer altså ikke krisesituasjonen som skyldes bortfall av inntekter. Vi har allerede sendt flere hastesøknader til ulike hold for å søke finansiering til nettopp digitale tiltak og andre ting vi kunne sette ansatte til, men har så langt ikke klart å skaffe noen ekstra midler. Men vi fortsetter å prøve. For våre ansattes skyld. Vi vet at permitteringer rammer mange ansatte hardt, og vi ønsker å sikre en trygg arbeidsplass for alle våre ansatte. Vi vil ha alle tilbake i jobb så fort som overhodet mulig.

Kanskje NTL skulle bruke tid på å jobbe politisk for å få frem krisepakker også til museene, heller enn å kritisere de som i denne meget spesielle situasjonen prøver å trygge arbeidsplassene i et langt tidsperspektiv, skriver Meinich.

Likte du denne artikkelen? Del den med en venn og kollega.

Annonse
Annonser