En sprikende kulturforvaltning

Saken i Tyssedal er spesiell, men det er mange museer som forholder seg til flere departementer og ulike forvaltningsnivåer. Av og til marsjerer disse i utakt. Hva kan løse samordningsutfordringene på kultur- og kulturarvfeltet?

Toril Skjetne er generalsekretær i Kulturvernforbundet, en paraplyorganisasjon med medlemmer som forholder seg til flere ulike sektorer, i tillegg til frivillighetssektoren. Hun kjenner seg godt igjen i saken fra Tyssedal.

– Vi har lenge påpekt behov for en bedre samordning av feltet. Ansvaret for kulturarv er spredt på flere departement og komiteer med helt ulik tilnærming på området. Det er overraskende hvor lite det ene vet om hva som skjer i det andre, selv om det handler om et overordnet mål om å ta vare på kulturarven vår, sier Skjetne.

SAMORDNING PÅ TVERS OG PÅ LANGS
At kulturminnefeltet forvaltes av Klimaog miljødepartementet (KLD) og Riksantikvaren, mens resten av kulturfeltet hovedsakelig ligger under Kulturdepartementet (KUD) og Kulturrådet, har av mange blitt fremhevet som uhensiktsmessig. Skjetne har likevel ikke øverst på listen å få flyttet de to forvaltningsenhetene til samme departement.

– Regionaliseringen av oppgaver understreker behovet for bedre samordning på alle nivåer.

– Vi ser fordelen, men det finnes også argumenter for å beholde kulturminnevernet under KLD da det har mange krysningspunkter mot både friluftsliv og bærekraft. Dessuten er det uansett flere andre departementer som også har ansvar for kulturarv og kulturminner, sier Skjetne. I Stortinget har man derimot gjort denne endringen. Fra november i fjor har behandlingen av kulturminnesakene på Stortinget blitt flyttet til Familie og kulturkomiteen. Generalsekretæren tror dette kan føre til en mer enhetlig og strategisk håndtering av feltet.
I 2020 blir en rekke norske fylker slått sammen. Regionene vil da få nye oppgaver og større ansvar. Et ekspertutvalg la tidlig i februar fram en rapport over hvilke oppgaver som kunne flyttes. Denne er ikke politisk behandlet ennå, men på kulturminnefeltet er det allerede gjort stortingsvedtak på at mange nasjonale oppgaver skal overføres til regionene.

– Regionaliseringen av oppgaver understreker ytterligere behovet for bedre  samordning på alle nivåer. Samordning på tvers og på langs, mellom departementer, fylkeskommuner og kommuner, burde være høyt prioritet, sier Skjetne. I Storbritannia legges det nå opp til å danne et samordningsorgan for kulturarv på forvaltningsnivå (Heritage Council).

– Vi kunne hatt god bruk for en lignende løsning i Norge, mener hun.

– KUNNE BEDRET KOMMUNIKASJONEN
Hanna Geiran, avdelingsdirektør Kulturminner hos Riksantikvaren, kjente ikke på forhånd til planene i Storbritannia. Men hun tenner på ideen.

– De ulike departementene og sektorene eier bygninger og anlegg som har betydning for mange. De er våre felles kulturminner. De statlige sektorene har ansvaret for sine egne bygninger. En samordning, slik det nå gjøres i Storbritannia, ville være veldig nyttig. Statens kulturminner ville kunne få enda større betydning, og man kan planlegge i felleskap. Det er viktig at bygningene brukes og kan oppleves, her tror vi at muligheten for å dele kompetanse er stor. Dette er en idé vi hos Riksantikvaren blir inspirert av, sier Geiran.

– Tror du saker som den om Tyssedal kraftstasjon ville blitt lettere å løse om man hadde et slikt organ eller forum på forvaltningsnivå?

– Det bør være godt kjent for den enkelte sektor at man har ansvar for kulturminner i eget eie. Men et slikt forum ville antakelig kunnet føre til enklere kommunikasjon departementene imellom, blant annet om saker som tilskudd til Tyssedal kraftstasjon, sier hun.

– FLEKSIBILITET ER VIKTIGERE
I følge John Glens planer for «The Heritage Council», skal rådet ledes av statsråd for kunst, kulturarv og turisme, som siden januar i år er MP Michael Ellis. I Norge ville tilsvarende statsråd vært Trine Skei Grande (KUD) eller Ola Elvestuen (KLD). Til Museumsnytt sier KUD at departementet vil omtale spørsmål om samarbeidpå kulturfeltet i kulturmeldingen og gjennomgangen av museumsreformen.

– Det er viktig at alle offentlige myndigheter som har ansvar innenfor kulturarvsfeltet, er opptatt av sammenhenger og gråsoner mellom ulike deler av feltet, svarer Kulturdepartementet.

– Åpne linjer, godt samspill og samarbeid mellom ulike forvaltningsinstanser betyr mye god forvaltning av kulturarven vår. Mange problemstillinger berører ulike instanser og faglige miljøer. Et fleksibelt samarbeid mellom sentrale aktører kan ofte være mer effektivt enn et formalisert råd på departementsnivå. Kulturdepartementet vil omtale disse spørsmålene både i kulturmeldingen og gjennomgangen av museumsreformen, skriver departementet til Museumsnytt.

Steinvikholm festning. FOTO: WENCHE AAKERVIK
Steinvikholm festning. FOTO: WENCHE AAKERVIK

MELLOM STOLER: Da regjeringen valgte et bilde av Steinvikholm festning som julekortmotiv i 2017, reagerte Fortidsminneforeningen: Den samme regjeringen som brukte motivet for å promotere norsk kulturarv, hadde nemlig fjernet støtten på fem millioner kroner til foreningens museumsdrift i sitt forslag til statsbudsjett. Kuttet kom fra KLD, som har ansvar for de fysiske kulturminnene og verdensarvstedene. KUD som har ansvar for museumsdrift, viste på sin side til sektoransvaret da de ble gjort kjent med saken.

– Dette er et tydelig eksempel på at det Skjetnemangler en helhetlig politikk på feltet, sier Skjetne (Fortidsminneforeningen er en av Kulturvernforbundets medlemmer, red.anm). Finansieringen ble imidlertid senere sikret av Energi- og miljøkomiteens behandling av budsjettet.



Join the Conversation