Dit klimaskepsis kommer for å dø 

Klimahuset i Botanisk Hage i Oslo har åpnet dørene. Innenfor veggene står en interaktiv og pedagogisk utstilling hvor publikum kan lære, diskutere og reflektere rundt klimaendringer, eget forbruk og klodens fremtid. 

eksteriør / inngangspartiet til Klimahuset

Klimahuset er en del av Naturhistorisk Museum, drevet av Universitet i Oslo, og tar sitt ansvar som kunnskapsarena på alvor. I utstillingen får publikum fakta og statistikk om klimaendringer, prosesser og forskning. Dette formidles via tekst på veggene, på skjermer, gjennom bilder, planter og gjenstander.

Klimaendringene

I rommet ved inngangen finnes store lerret som jevnlig viser videoklipp av vær og vind og en natur i endring, fra harmoniske prosesser til ødeleggende ekstremvær, noe som både løfter det visuelle uttrykket og rammer inn utstillingens tematikk. Utstillingen nyanserer fortellingene om klimaendringene og her er det plass til både frykt for dystre utfall og håp om endringer som gir resultat.

Utstillingsvegg med teksten "Vi står i det nå"
INVITERES INN: Ved utstillingens inngang inviteres publikum til diskurs og refleksjon rundt hva man burde gjøre i kampen mot klimaendringene. Foto: Hilde Granum

Klimahuset er delt inn i tre rom, viet til klimaendringer, konsekvenser og løsninger. I førstnevnte tematiseres forskjellene mellom naturlige og menneskeskapte endringer, hvordan vær og klima måles, om kretsløp og prosesser, med et eget rom om forskning. Her blir menneskeheten både hyllet for sine innovasjoner og bragder, men våre fotavtrykk og behandling av naturen blir også problematisert. Nyanseringen av fortellingen om klimaendringene finnes også i informasjonen om naturlige og menneskeskapte klimaendringer, om likheter og forskjeller, supplert med konkret statistikk. Dette er nyttige redskap i møte med klimaskepsis og forhåpentligvis vil utstillingen redusere både skepsis til og apati rundt den globale oppvarmingen.

Tilrettelagt formidling

I Klimahuset formidles velkjent pensum fra naturfagstimene på skolen: viktige påminnelser og nyttige oppdateringer på en utvikling som løper løpsk, men også faktaopplysninger som kanskje er ukjent for mange. Slik blir dette en utstilling mange, både små og store, kan lære noe av.

Utstillingsrom - oversiktsbilde
LØSNINGER: Publikumsdeltagelse er sentralt i rommet for løsninger, hvor besøkende bes om å reflektere rundt spørsmål knyttet til forbruk, visjoner og tiltak. Foto: Jarli og Jordan, NHM

Utstillingstekstene er ofte kortfattede og konkrete og i selskap med relevante bilder og illustrasjoner. Sammen evner elementene å gjøre det som ofte er tørt naturvitenskaplig stoff om til fordøyelig informasjon. Det er mye kunnskap på plass mellom veggene, uten at det blir for overveldende og trettende. I stedet er informasjon fordelt utover i rommene, og publikum kan justere informasjonsmengden selv ut ifra hvor mye man vil utforske interaktive elementer som skjermbrett å trykke på, klosser å skru på og tekstplansjer å snu på. Flatene blir for øvrig vasket med jevne mellomrom og flere steder i utstillingen står håndspritdispensere utplassert.

Inviterer publikum

«Vi står midt i det» står det skrevet ved utstillingens inngang, etterfulgt av spørsmål rettet til besøkende om hvilken rolle de vil spille i kampen mot klimaendringene. Allerede her inviteres publikum inn til refleksjon, diskurs og engasjement, og spørsmål av denne typen dukker opp i flere av Klimahusets rom. Gjennom interaktive elementer og stasjoner tilrettelegges det for ytterligere publikumsdeltagelse. Det er skjermer med informasjon og quiz og bokser å titte inn i.

Del av utstilling
INTERAKTIVE elementer lar publikum justere informasjonsmengde selv. Foto: Jarli og Jordan, NHM

Et annet tiltak er mobilappen «Natur i endring». Denne er laget i samarbeid med Den Norske Turistforening (DNT) og Norsk Fjellsenter, som kaller den et «folkeforskningsprosjekt». Her oppfordres publikum til å registrere og dele informasjon om endringer i naturen, som hvor høyt skoggrensa går i ulike områder i dag. Dette blir et eksempel på en synlig klimaendring som allerede er merkbar i Norge. Slik bes publikum om å «delta i dugnaden», «registrere trær og bli en klimaforsker» og innsamlet informasjon er nyttig i videre forskning og forvaltning.

Konsekvensene

Rommet for klimaendringens sannsynlige konsekvenser er mørklagt, noe som gir en passende dramatisk effekt. Her kan man bevege seg inn i avlukker hvor skremmende konsekvenser presenteres, forsterket av lyd og bilder av ekstremvær rundt omkring i verden. Lydeffektene har høyt volum og kan derfor virke litt forstyrrende når man befinner seg i andre deler av utstillingen. Samtidig forsterker lyden inntrykkene og gjør at man føler været og klimaendringene nesten på kroppen. Man kan titte inn i bokser som illustrerer tørke, stigende hav, vannmangel og lignende klimaendringer. Disse er av ulik kvalitet, der noen ser litt uferdige ut. Andre er imidlertid fantastiske små installasjoner, for eksempel en som forestiller et familiehjem under vann. En annen viser en flokk av mygg som illustrerer at forekomster av farlige sykdommer vil økes og spres ytterligere i et varmere klima, også til vår del av verden.

Løsningene

Når man beveger seg ut av det mørklagte området kommer man inn i rommet for løsninger, hvor besøkende oppfordres til å delta. Her er det lyst, fargerikt og optimistisk, som en sterk kontrast til det foregående rommet. Gjennom flere stasjoner gis det informasjon om ulike løsninger og tiltak man selv kan gjøre, noe som både kan gi håp og engasjere. Jevnt gjennom rommet presenteres man for innovative og kreative konsepter, ny teknologi og nyttige hjelpemidler for å spise, bo og leve mer miljøvennlig.

I dette rommet stilles spørsmål om publikums livsstil, forbruk, behov og engasjement og man kan «stemme» på verdier og synspunkt man setter høyest. Det kan være spørsmål om hva man mener Norge burde gjøre med oljen og hvordan byggebransjen, matindustrien og bedrifter burde organiseres, utformet med utvalgte svaralternativ. Utover at man oppfordres til å stemme over saker som dette blir ikke storsamfunnets ansvar løftet betydelig frem i utstillingen og engasjement rettes hovedsakelig mot enkeltindivider og de tiltak de selv har mulighet til å iverksette. Mye av informasjonen her er kjent fra før av og Klimahuset kunne nok med fordel brukt sin formidlingsevne og -mulighet til å belyse flere og også mer komplekse aspekt ved klimasaken, for eksempel informasjon om og oppfordringer til endringer av mer strukturell art. Dette kunne nyansert utstillingen ytterligere, men trolig også bidratt til mer refleksjon og diskusjon blant besøkende.

Utsnitt av utstillingsrom. Står "Natur i endring" på veggen
FORSKNING: I et eget rom viet klimaforskning kan man lære om aktuell forskning og besøkende oppmuntres til å delta ved å observere og registrere naturens endringer etter endt besøk. Foto: Hilde Granum

Det at Klimahuset evner å tydeliggjøre koblingen mellom klimaendringer og klimakamp opp mot våre egne liv er likevel en styrke, da det kan gjøre tematikken mindre fjern, mer håndgripelig og mer fordøyelig for mange. Utstillingen viser også hvordan museer kan være egnede og nyttige arenaer for å bringe folk sammen til refleksjon, engasjement og diskurs rundt viktige og relevante samfunnsaktuelle tema, da de er blant institusjonene som har plassen, ressursene, kunnskapen og tilliten til å kunne oppnå dette. Forhåpentligvis vil besøkende ta med seg hjem både kunnskap og inspirasjon om temaet, så ta med deg barn, bestemor og ikke minst alle klimafornekterne du kjenner på besøk til Klimahuset.


Fakta // Klimahuset:

Nytt utstillingshus på Naturhistorisk museum, UiO

  • Sted: Botanisk hage, Oslo
  • Tid: Åpnet 16. juni 2020
  • Hvem:
    • Arkitekt: Lund Hagem Arkitekter og Atelier Oslo
    • Landskapsarkitekt: Atsite
    • Utstillingsarkitekt: SixSides
    • Tekst- og billedredaktør: Felix Media
    • Faglig innhold og objekter: Naturhistorisk museum

Anmelderen

portrettbilde

Hilde Granum er masterstudent ved museologi og kulturarvstudier, UiO


Denne anmeldelsen er hentet fra papirutgaven av Museumsnytt (nr. 3-2020). Kontakt redaksjonen for abonnement (kr. 300,- pr år).



Join the Conversation