«Den hersens forebygginga»

Trine Skei Grande vil det instrumentelle kultursynet for barn og unge til livs

MÅ TAS PÅ ALVOR: Formidlig og kvalitet for barn og unge er temaet kulturministeren ønsker å snakke med Museumsnytt om. Hun mener det er på høy tid at vi tar kulturuttrykk og kulturformidling for barn på alvor. Foto: Thomas Johannessen.

– Jeg er opptatt av at barn og unge fortjener akkurat like mye kvalitet som voksne. Vi har hatt et syn på kunst og kultur for barn og unge der alt handler om forebygging. Det vil jeg gjøre noe med, sier kulturministeren. Ikke overraskende svært engasjert.

Til sin halvtime med Museumsnytt har hun nemlig selv fått velge tema. Og temaet er: Formidling og kvalitet til barn og unge. Med undertittel: De gode historiene, og «å lære ved å gjøre».

– Hvorfor dette temaet?

– Nå leverer vi jo snart ei kulturmelding. Den neste meldinga vi skal jobbe med da, handler om barn og unge. Barn og unge har aldri hatt sin egen kulturmelding før. Aldri. Så det gleder jeg meg veldig til å lage, sier hun.

UNGDOMSKULTURENS EGENVERDI

På sensommeren i år er det nemlig blitt klart at Kulturdepartementets varslede melding om barne- og ungdomskultur skal slås sammen med kulturskolemeldinga som Stortinget har bestilt av Kunnskapsdepartementet. Til blandede reaksjoner. Kritikerne er redde kulturskolefeltet kan drukne i en mer generell melding, men både kulturminister og kunnskapsminister er enige om at dette er det eneste riktige å gjøre.

«Jeg tror det er lurt at Kunnskapsdepartementet har oss med i denne prosessen», har Kulturministeren uttalt ved flere anledninger. Målet med meldinga er blant annet å løfte statusen på barneog ungdomskultur og kulturformidling.

– Vi har lenge hatt et kunst- og kultursyn der all kultur for unge handler om forebygging. Da jeg jobba i LNU (Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner) hadde vi en rapport som het «Den hersens forebygginga ». Og det står jeg ved. Det handler om at man alltid har andre begrunnelser for barne- og ungdomskultur enn kulturen og opplevelsen i seg selv.

– Når vi lager museum for voksne så er det fordi vi ønsker å formidle noe. Opplevelser, kunst, kultur, historie. Sånn skal det være for barn og unge også, mener hun. Trine Skei Grande mener riktignok at kultur også kan ha instrumentelle funksjoner, men ser mer på det som en heldig bivirkning.

– Jeg tror jo at det også er kriminalitetsforebyggende når ungdommer føler at musikk treffer noe i dem. At det er noen der ute som snakker «demmer sitt språk». Som forstår hvordan de føler det når de sitter på jenterommet og de kjenner i magen hvordan ting er. Når noe treffer i magen, er det bra! Og så må vi liksom ta det derfra.

SPØKEFULL OPPFORDRING

– Hvor er museene i dette bildet?

– Museene har gode forutsetninger for å gjøre historieformidlinga levende for barn og unge. Norske museer er også flinke til å lage de ulike verdenene som gjør at folk kjenner seg igjen. Men av og til blir jeg bekymra for at man kan bli så opptatt av å gjøre alt faglig riktig at man kan glemme den gode historien, sier hun. Kanskje det kan være en ulempe ved den ellers fantastiske profesjonaliseringa museene har vært gjennom de siste åra, lurer hun på. Kulturministeren har flere ganger oppfordret norske museer til å finne tilbake til spøkelsene sine.

– Det er selvfølgelig spøkefullt ment, men det handler om å bruke de gode historiene. Nattlige vandringer og kjærlighetshistorier ligger ofte bak en god spøkelseshistorie. Hvis man vil nå inn til tenåringer tror jeg slike fortellinger kan være en god vei. I tillegg til de gode historiene, mener Grande at god museumsformidling bør bygges rundt det å lære gjennom praktisk prøving og aktivitet. Jamfør Jærmuseets slagord «å læra ved å gjera».

– Det å få ta på, å få være en del av ting, det å aktivt delta i formidlinga, det tror jeg er veien inn til det å huske, sier Grande. Hun tror museumsformidlinga har mye å hente ved å koble seg tettere til spillpedagogikken, sammen med digitalisering og ny teknologi som roboter og VR.

– Jeg besøkte i vår Oslo Freedom Forum, hvor de bruker spill for å forstå overgrep og brudd på menneskerettighetene. Deltakerne settes i fengsel og blir utsatt for avhør i Afghanistan. De ulike svarene du kan velge, gir ulike konsekvenser. For museene er det mye å hente i en slik tankegang. Hvis vi klarer å bruke dette smart, tror jeg det kan ha en enormt demokratiserende og tilgjengeliggjørende kraft. Gjør vi det feil, kan det bli enda større skiller og enda mer eksklusivitet, mener kulturministeren.

DEMOKRATIMINISTEREN

Trine Skei Grande kom inn som kulturminister i en avgjørende fase, og kulturlivet knytter store forventninger til henne. Mens dette bladet går i trykken, kommer hennes første kulturbudsjett. Deretter skal hun levere kulturmelding, og forslag til overføring av arbeidsoppgaver fra stat til fylke i forbindelse med regionreformen. Så går hun altså i gang med en barne- og ungdomskulturmelding som også inkluderer kulturskolen, denne skal leveres i 2020. Hun skal også levere ei frivillighetsmelding, og ei kunstnermelding.

– Jeg har verdens morsomste jobb

– Og du har store deler av kulturlivet med deg?

– Ja jeg oppfatter i alle fall at folk har store forventninger.

– Hvordan skal du bruke den kraften til å bidra til den gode formidlinga til barn og unge?

– Kulturmeldinga skal være på makronivå, ikke detaljnivå. Det er 14 år siden sist, det er ekstremt mye som har forandra seg. Norsk museumsverden er dramatisk forandra, og hele kulturlivet har løfta seg et hakk opp i profesjonalitet. Og da må vi stake ut en ny kurs på et overordna nivå. Vi må ha ny politikk, for vi skal alltid strekke oss videre. Og til grunn for alt ligger ytringsfriheten.

– Kunst og kultur er ytringer, og en god kunst- og kulturpolitikk legger til rette for ytringer. For meg er ytringsfrihet utgangspunktet for all kulturpolitikk, og det er dette som kommer til å ligge til grunn for kulturmeldinga. Deretter må vi konkretisere, med alle de andre meldingene. Jeg har jo tenkt å være her lenge.

LAKMUSTEST: Trine Skei Grandes første kulturbudsjett kom mens dette bladet var i trykken. Før jul skal hun i tillegg levere en ny kulturmelding, den første på 14 år. Den skal stake ut en helt ny kurs i kulturpolitikken, sier kulturministeren. Foto: Thomas Johannessen
LAKMUSTEST: Trine Skei Grandes første kulturbudsjett kom mens dette bladet var i trykken. Før jul skal hun i tillegg levere en ny kulturmelding, den første på 14 år. Den skal stake ut en helt ny kurs i kulturpolitikken, sier kulturministeren. Foto: Thomas Johannessen

 

TRINE SKEI GRANDE (49)

❱❱Fra Overhalla, Trøndelag

❱❱Kulturminister siden 17. januar 2018

❱❱Jurymedlem i Årets Museum 2010 til 2012.

❱❱Leder for Venstre siden 2010

❱❱Fast stortingsrepresentant siden 2005

❱❱Kulturbyråd i Oslo i 2000-2001

Artikkelen er hentet fra Museumsnytt nr. 3/2018. 



Join the Conversation