Bevarer for klimaet

I den offentlige debatten vektlegger riksantikvar Hanna Geiran klimakrisen som en grunn god nok til å bevare og gjenbruke gamle bygninger.

GJENBRUKT: Nasjonalmuseet – Arkitektur blir værende i bygningen på Bankplassen 3. Hovedbygningen er fra 1830 og tegnet av Christian H. Grosch som avdelingskontor til Norges Bank, og ombygd av Sverre Fehn til Arkitekturmuseet i 2008. Foto: Øyvind Aase Fluge, Riksantikvaren

Hanna Geiran har vært i stillingen som riksantikvar i ganske nøyaktig ett år. På den tiden har hun rukket å bli synlig som en markant kritiker av den massive fraflyttingen og nybyggingen av statlige bygg i hovedstaden.

Vi vet at førti prosent av klimagassutslippene globalt kommer fra byggsektoren

Det nye i Geirans retorikk er ikke at hun kritiserer fraflytting, men at hun gir samfunnsområder utenfor kulturarvens egenverdi avgjørende tyngde i argumenter for bevaring og videreføring av eldre bygninger.

Byggsektoren er klimaversting

– Hvilke klimaeffekter kan vi få av vern og gjenbruk?

– Vern og gjenbruk i denne sammenhengen handler om å ikke bygge nytt. Vi vet at førti prosent av klimagassutslippene globalt kommer fra byggsektoren. Da sier det seg selv at det er mye å hente om vi kan transformere og gjenbruke gamle bygg i stedet for å bygge nye.

– Hva med energibruken til bygningene? Nye bygg kan gjøres nærmest utslippsfrie, mens eldre bygninger kan være ganskeenergikrevende?

– Hvis man bygger nye og energieffektive bygninger så kan man ta ut klimaeffekten om femti til sytti år. Hvis man derimot ikke bygger nytt, kan man ta ut klimaeffekten nå.

– Og vi har ikke tid til å vente. Vi har et felles ansvar for å redusere klimagassutslippene, og dette er et opplagt område å satse på. Politikerne og byggebransjen bør få øynene opp nå, så gjør vi i vernebransjen vårt, sier hun.

Opplagt at gjenbruk er lurt

Riksantikvaren er utdannet sivilarkitekt, og er slik sett en fagperson i motsetning til forgjengeren, juristen Jørn Holme. Før hun ble ansatt ved Riksantikvaren i 2005 jobbet hun i private arkitektfirmaer, og hadde blant annet oppdrag innenfor antikvarisk rehabilitering av de gamle universitetsbygningene langs Karl Johans gate. Hun har vært avdelingsdirektør i kulturminneavdelingen hos Riksantikvaren siden 2014, og overtok som riksantikvar i fjor høst.

Vi kan ikke bygge oss ut av klimakrisa

– Du er jo først og fremst kulturminneverner og arkitekt. Er klimaretorikken en måte å bli hørt og komme til orde på i den offentlige debatten?

– Den offentlige debatten om kulturminnevern har ikke tradisjonelt handlet om klima, men det er jo veldig bra dersom dette blir en del av kulturminnedebatten. Jeg mener det er opplagt at det er lurt å gjenbruke bygninger, fordi det er et effektivt klimatiltak. Vi ser daglig eksempler på hvordan et endret klima påvirker kulturarven, og stadig flere er enige med oss i at vern er lurt og logisk all den tid byggeindustrien står for så stor andel av klimagassutslippene, sier Geiran.

Opprinnelig funksjon er best

Likevel har vi nå en massiv utflytting av offentlige bygg, særlig i Oslo. Fraflyttede Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet og Samtidskunstmuseet har alle ligget i bygninger reist mellom 1882 og 1907. Deichmanske bibliotek som forlates ved årsskiftet er bygd i 1933 og Y-blokka i regjeringskvartalet i 1969. Botsfengselet står tomt, NRK er på flyttefot, det samme er Justisdepartementet i Victoria terrasse. Med unntak av samtidskunstmuseet er alle disse byggene i Oslo brukt omtrent til det formålet de var bygd for, fram til i dag eller til helt nylig.

– Av disse byggene er det bare Y-blokka som skal rives. De andre vil jo bli bevart og gjenbrukt, hva er problemet med det?

– For det første mener jeg det er veldig uhensiktsmessig at man lar de stå tomme, lenge, og at de flyttes fra før man har bestemt hva de skal brukes til. Gamle bygninger utgjør en stor samfunnsressurs på flere måter, i tillegg til sin egenverdi som kulturarv og som klimaressurs. De offentlige byggene, som museene, har også en tilleggsdimensjon i det at de tilhører alle og er åpne for befolkningen, sier Geiran. Når slike bygninger står tomme, må staten fortsatt ta kostnadene ved vedlikeholdet.

(Artikkelen fortsetter under bildene)

TOMT: Nasjonalgalleriet på Tullinløkka er tomt og stengt pga. flytting til nytt Nasjonalmuseum i 2020. Nasjonalmuseet skal beholde bygget. Bygget er oppført etter H. E. og Adolf Schirmers tegninger og stod ferdig 1881. Foto: Nasjonalmuseet
TOMT: Nasjonalgalleriet på Tullinløkka er tomt og stengt pga. flytting til nytt Nasjonalmuseum i 2020. Nasjonalmuseet skal beholde bygget. Bygget er oppført etter H. E. og Adolf Schirmers tegninger og stod ferdig 1881. Foto: Nasjonalmuseet
DEICHMAN FLYTTER: Oslo kommune har lagt det gamle hovedbiblioteket på Hammersborg for salg. Biblioteket er bygd 1924-1933. Arkitekt Nils Reiersen. Foto: Wikipedia
DEICHMAN FLYTTER: Oslo kommune har lagt det gamle hovedbiblioteket på Hammersborg for salg. Biblioteket er bygd 1924-1933. Arkitekt Nils Reiersen. Foto: Wikipedia
NRK SKAL FLYTTE og har lagt eiendommen på Marienlyst ut for salg. Kringkastingshuset / Radiohuset er det eldste av NRKs bygnigner på Marienlyst. Bygningen ble tegnet av Nils Holter, påbegynt i 1938, sto ferdig i 1950. Foto: Wikipedia
NRK SKAL FLYTTE og har lagt eiendommen på Marienlyst ut for salg. Kringkastingshuset / Radiohuset er det eldste av NRKs bygnigner på Marienlyst. Bygningen ble tegnet av Nils Holter, påbegynt i 1938, sto ferdig i 1950. Foto: Wikipedia
SKAL RIVES: Y-blokka er en del av regjeringskvartalet og ble skadet under terrorangrepet 22. juli 2011. Blokka er tegnet av Erling Viksjø og ble oppført i 1969. Regjeringen har vedtatt at bygningen skal rives. De to kunstverkene i sandblåst betong på fasaden – «Fiskerne» (bildet) og «Måken» – er utført etter tegninger av Pablo Picasso. Verkene skal bevares. Foto: Wikipedia
SKAL RIVES: Y-blokka er en del av regjeringskvartalet og ble skadet under terrorangrepet 22. juli 2011. Blokka er tegnet av Erling Viksjø og ble oppført i 1969. Regjeringen har vedtatt at bygningen skal rives. De to kunstverkene i sandblåst betong på fasaden – «Fiskerne» (bildet) og «Måken» – er utført etter tegninger av Pablo Picasso. Verkene skal bevares. Foto: Wikipedia

Hun mener at slike bygg bør brukes videre til sin opprinnelige funksjon så langt som mulig, og at enkelte byer – og land – er flinkere til å ta vare på de gamle byggene enn andre.

– Nyåpnede Naturhistorisk museum i Bergen, Statens museum for kunst i København og Nationalmuseet i Stockholm, er alle rehabilitert, modernisert og brukes til sine opprinnelige funksjoner, sier hun, og trekker fram lyspunkter i Oslo også: Både Brøggers hun (Naturhistorisk museum, UiO) og Historisk Museum (Kulturhistorisk museum, UiO) istandsettes til fordums prakt i disse dager, og Finansdepartementet ønsker å bli i sine lokaler selv om det bygges nytt regjeringskvartal.

– Jeg vil likevel påstå det er mulig å ha en annen bevissthet om dette enn man har i Oslo. I Sverige har man nedfelt en bestemmelse om at enkelte statlige bygninger skal brukes til opprinnelig formål også i framtiden.

Vernemyndighetene må være løsningsorienterte

Riksantikvaren snakker seg varm om alle de ulike fordelene med å bevare, og at gamle bygg er en samfunnsressurs i tillegg til at de har en egenverdi.

– Det er mye god samfunnsutvikling i kulturarv. Gamle bygg kan gi kunnskap om tidligere måter å bygge på som vi kan lære av i dag, de er en bruksressurs og har stor opplevelsesverdi. De skaper identitet og er en del av vår felles historie. Mange bygninger av en viss alder er lagd med godt håndverk og gode materialer, har gode takhøyder, og kan lett transformeres. Transformasjon av slike bygg gir ofte veldigfine og kule lokaler, sier Geiran.

– Hva med bygninger som ikke har disse gode kvalitetene; som Y-blokka? Modernistiske bygg som kan ha stor verdi arkitekturhistorisk og som bygningsmiljø, men som kanskje er vanskeligere å transformere?

– Y-blokka har stort potensial for gjenbruk. Den er bygget i plasstøpt betong og var et statlig prestisjeprosjekt med flotte arkitektoniske løsninger, i tillegg til den berømte kunstneriske utsmykningen. Bygningen kan fint transformeres og tilpasses ny bruk innvendig. Det gjelder å finne de kreative løsningene. Man bør videreføre de materialene og strukturene som eldes med verdighet, det kan man også gjøre med Y-blokka. Dette er sirkulærøkonomi i praksis.

– En vanlig kritikk mot vernemyndighetene i rehabiliteringssammenheng er at man ikke får lov til å gjøre nok tiltak med byggene til at det monner. Hvilket hensyn skal veie tyngst hvis det er konflikt mellom vernehensyn og klimahensyn?

– I slike konflikter er det avgjørende at vernemyndighetene er løsningsorienterte.Samtidig vil vurderingene alltid være individuelle. Vi har en palett med ulike typer bygninger, og en palett med virkemidler. Man transformerer for eksempel ikke en stavkirke, mens et gammelt industribygg kan være fint å ta i bruk til helt nye formål. Og da må vi velge hva vi skal ha med oss inn i fremtiden.

Klimavennlig vern i regionene

Riksantikvaren står overfor en stor omlegging inn mot regionreformen i 2020. Fylkeskommunene, som fra før har forvaltningsansvaret for privateide, fredete bygninger, overtar nå også ansvaret for de fleste statlig eide bygninger og anlegg som er fredet, de fleste arkeologiske kulturminnene som er automatisk fredet, bevaringsprogrammet for teknisk-industrielle kulturminner, fartøy som er fredet og vernet og ikke-kirkelige middelalderbygg. Tilskuddsordningene til teknisk-industrielle kulturminner, bygninger og anlegg fra middelalderen, brannsikring og fartøyvern, overføres også til fylkeskommunene. Riksantikvaren skal fortsatt være fredningsmyndighet og innsigelsesmyndighet, de beholder forvaltningsansvaret for stavkirkene og en del av tilskuddsordningene.

– Er gjenbruk-for-klima en relevant problemstilling også i distriktene? Det er tross alt der mye av det daglige kulturminnevernet foregår.

– Ja, dette gjelder alle kulturmiljøene rundt om i Norge. I et klimaperspektiv er det viktig at vi også ser på hvordan alminnelige, privateide bygninger kan bli brukt på nye måter. Her har kulturminnevernet i regionalforvaltningen viktige erfaringer og kompetanse. Eldre bygningsmiljøer har også stor betydning for utvikling ogbevaring av lokal identitet.

– Hvilken rolle kan museene spille i dette?

– I distrikts-Norge sitter museene på stor kunnskap om lokal og tradisjonell byggeskikk, og denne kompetansen må kunne utnyttes enda bedre. I Oppland og Hordaland har man ordninger hvor museene bidrar ut i fylkene med bygningsvernsrådgivere overfor private eiere, som for eksempel kan trenge hjelp til vedlikehold av sine verneverdige bygninger. Dette fungerer så bra. Tilbudet er lavterskel, og eiere kan blant annet få hjelp til å søke om støtte til vedlikeholdstiltak. Flere fylker har gode ordninger med bygningsvernsentre, som Buskerud Bygningsvernsenter på Lågdalsmuseet, og i Akershus.

Geiran mener det er slike ordninger man må se nærmere på fra 2020, når Riksantikvaren skal «utvikle sin rolle som fagdirektorat»:

– Da skal vi bidra i enda større grad til de kreative og gode løsningene, og til at det skal bli gode og sterke fagmiljøer i alle regionene, sier hun.

Fakta // Hanna Geiran (50)

❱❱ Riksantikvar siden oktober 2018

❱❱ Sivilarkitekt

❱❱ Fra Grefsen, Oslo

Fakta // bygg og klima

❱❱  Ca. 40 % av klimagassutslippene totalt kommer fra byggbransjen, ifølge beregninger fra IEA (International Energy Agency).

❱❱  15,3 % av klimagassutslippene i Norge kommer fra bygg og anleggsektoren, ifølge en rapport fra Asplan Viak (2019).

❱❱  Utslippsandelen i Norge er lavere, bl.a. fordi man beregner at vi her bruker fornybar energi.

❱❱  De største utslippene kommer fra fundamentering og bærekonstruksjoner til nye bygg (betong og stål).

Fakta// Riksantikvaren

❱❱  Faglig rådgiver for Klima- og miljødepartementet i utviklingen av den statlige kulturminnepolitikken

❱❱  Har ansvar for at den statlige kulturminnepolitikken blir gjennomført

❱❱  Har overordnet faglig ansvar overfor kommunene, fylkeskommunene, Sametinget, Sysselmannen på Svalbard og forvaltningsmuseene på kulturminnefeltet.


Artikkelen er hentet fra Museumsnytts papirutgave (nr. 4-2019). Kontakt redaksjonen for abonnement (kr. 300,-)



Join the Conversation