bildet: DEN HISTORISKE signeringen foregikk på Kautokeino bygdetun. F.v. Olav Aaraas, direktør Norsk Folkemuseum, Karl Kallhovd, assisterende direktør ved Kulturhistorisk museum, sametingspresident Aili Keskitalo, direktør Lars M. Andreassen og museumsleder Harrrieth Aira fra Árran lulesamiske senter og prosjektleder Káren Elle Gaup. Foto: Alf Ove Hansen.
– Dette har vært en stor dag å få være med på. Jeg ble som alle, veldig rørt. Mange mistet store deler av sin kulturarv under fornorskningsperioden. Det vil få en stor betydning for folks tilhørighet å se de fysiske gjenstandene, sier museumsleder Harrieth Aira fra Árran, Lulesamisk senter i Tysfjord i Nordland.
Inne på Kautokeino bygdetun har alle de seks samiske museene signert en avtale med sametingspresident Aili Keskitalo, direktør Olav Aaraas ved Norsk Folkemuseum, og assisterende direktør Karl Kallhovd ved Kulturhistorisk museum. Den gjør at 1 639 gjenstander nå skal komme tilbake i sitt rette miljø og bli «Et vindu inn til fortiden fra våre forfedre», som en av talerne sa.
MER SAMISK OGSÅ I OSLO
På dagen sju år etter at forhandlingene begynte, ble den endelige fordelingen klar og eiendomsretten overført til de seks konsoliderte samiske museene. Rundt halvparten skal fremdeles være igjen på Norsk Folkemuseum, som skal fortsette med – og også øke – formidlingen av samisk historie, fortalte avdelingsdirektør lnger Jensen ved Norsk Folkemuseum.
Det som kommer tilbake, er av stor betydning både symbolsk, historisk og ikke minst rent praktisk for museene. Noen øker samlingen sin med nesten 100 prosent.
– Da prosjektet startet opp og fikk medieomtale, førte det til at vi fikk mange donasjoner: 200 nye gjenstander og store boksamlinger og dokumentarkiver fra samiske pionerer som var aktive i den samiske oppbyggingen på 1960-70-tallet. Vi fikk også en stor kunstdonasjon fra den kjente samiske kunstneren Hans Ragnar Mathisen, forteller Harrieth Aira.
SKAL IKKE GJEMMES VEKK
Hennes museum er i den heldige posisjonen at det ble bygd nytt for 25 år siden, med godkjente og klimaregulerte magasiner. Dermed var de allerede godt rustet til å ta imot 366 gjenstander. Likevel gjenstår mye, nå som samlingen dobles. Det kommer for eksempel mange pels- og skinnprodukter som skal oppbevares kjølig, så det bygges et nytt og større fryserom i museumsmagasinet.
– Vi ønsker å formidle gjenstandenes historie aktivt, så de skal ikke gjemmes vekk. Vi må også trygge og sikre det vi får, så vi trenger å ruste opp fagpersonell spesielt på samlingsforvaltning. Vi er også det eneste museet som bruker lulesamisk, så alt på nordsamisk må oversettes. Digital formidling skal det også fokuseres på. Vi må få tilleggsmidler til å styrke vårt museum faglig og til utstillingsproduksjon, slik at kan vi formidle kulturarven ut til folk.
FØLELSESLADET FORDELING
Mange av gjenstandene er veldig gamle, og kommer også uten en stedsangivelse. Det var
også følelser knyttet til hver eneste gjenstand. Arbeidet med å bestemme hvem som skal ha hva, har foregått med gjensidig respekt, fortalte Leif Pareli, konservator for urfolks- og minoritetssaker hos Norsk Folkemuseum.
Prosjektleder Káren Elle Gaup i Kautokeino fikk ros for å ha «vist mangfoldig omtanke mellom partene, og manøvrert rundt de mange skjær det kunne vært lett å grunnstøte på».
– Det er klart det har vært utfordrende, men det har gått greit og med respekt. Ser en på totalen av det vi får, er det fantastisk med over 50 koftebelter, 20 kofter, tægerkurver, horn- og sølvskjeer, bjørnespyd, og jaktutstyr. Vi har også fått en lulesamisk goabdes (tromme) tilbake. Vi var veldig takknemlig for at Norsk Folkemuseum var klar på at den skulle til oss, forteller Harrieth Aira.
TROMME BLIR KRONJUVELEN
Den ble i sin tid funnet «under en stein» i Hamarøy i 1880- eller 1890-årene, og brakt til Oslo drøyt ti år etter. Den vil bli stjernen i samlingen.
– Det finnes få intakte trommer i dag, så denne tromma der baksiden er helt intakt vurderes som meget verdifull og særegen. Mange ble ødelagt av misjonærer, og andre havnet utenlands på museer eller hos private samlere, forteller Harrieth Aira.
Et viktig utgangspunkt for Bååstede har vært retten til å forvalte og formidle sin egen kulturarv på egne premisser, slik at folk kan få se sin samiske kulturarv utstilt og tilgjengelig ved de samiske museene. Å returnere gjenstandene til sine opprinnelige språk- og kulturmiljø, vil også bidra til revitalisering av duodji og språk. De vil også være viktig kunnskapsbase for det samiske folk.
– Målet er at prosjektpartnerne etter endt tilbakeføring har bedre forutsetninger for å arbeide i fellesskap med forskning og formidling av den samiske kulturarven. Vi har lært mye av hverandre underveis, og har et enda bedre grunnlag for å samarbeide fremover, sier Inger Jensen hos Norsk Folkemuseum.
HJEMKOMSTEN VIL TA TID
Museene får fra rundt 30 til 700 gjenstander. For alle gjenstår det noe arbeid, og penger er det ikke nok av. Styremedlem Liv Astrid Kvammen Svaleng i Samisk Museumslag brøt litt av idyllen da hun påpekte at midlene som er satt av, ikke rekker.
– Dette er en gledens dag som hele museums- Norge støtter, men vi har et stort etterslep. Alt kan ikke gjøres på dugnad, prosjektmidler og ved hjelp fra Sametinget. 40-50 millioner er en liten sum for å få likeverd mellom det norske og det samiske samfunnet. Skal de gode intensjonene gjennomføres, må en ha midler slik at prosessen ikke stopper opp. Så kan vi sikre at en fysisk kan bevare kulturarven, og også forske på den, sa Svaleng, som også er leder av Saviomuseet i Kirkenes.
I Tysfjord ser de lyst på fremtiden. Harrieth Aira hos Árran blir trolig den første museumslederen som kan hente hjem gjenstandene, antakelig i 2020. Dette har de jobbet for i nesten 30 år.
– Dette vil gi ny kunnskap og giv for lulesamisk historie, språk og kultur. Så når samlingen kommer hjem, skal det markeres stort!
FAKTA // BÅÅSTEDE
❱❱ Bååstede betyr «tilbake» på sørsamisk.
❱❱ Prosjekt for tilbakeføring av samisk kulturarv:
❱❱ Over 1600 gjenstander skal tilbakeføres til de seks konsoliderte samiske museene i Norge, fra Norsk Folkemuseum og Kulturhistorisk Museum, UiO.
❱❱ Avtalen om tilbakeføring ble undertegnet av partene 19. juni 2012.
❱❱ 19. juni 2019 ble avtalen om overføring av eiendomsretten til utvalgte gjenstander signert. Prosjektets første del er gjennomført.
❱❱ Oppgradering av magasiner og utstillingsrom og styrking av fagpersonale til å håndtere gjenstandene, er nødvendig før gjenstandene kan tilbakeføres.
