Stjørdal museum Værnes er et kulturhistorisk museum som fokuserer på Stjørdalsførets samlede historie fra bergkunst til flyplass. På museets område kan den gamle 200 år presteboligen med tilhørende hage og parkanlegg besøkes. Friluftsavdelingen «Hæsjgata» har tilflyttede hus og interiør fra tettstedet Stjørdalshalsen. Museet har frivillighet som en av sine fokusområder i utviklingsplanen.
Stjørdal museums venner med 350 medlemmer er museets trofaste og entusiastiske heiagjeng. Foreningens mål er å støtte opp om museets virksomhet og arbeide for å høyne interessen for museet og dets funksjon. Museet har de siste årene fått rause gaver fra venneforeningen med et årlig bidrag på kr 100 000. Dette har igjen utløst kr 25 000 i gaveforsterkning fra staten. Midlene øremerkes prosjekt i samråd med venneforeningen.
I tillegg til venneforeningen har museet også godt samarbeid med foreninger som husflidslag, frimerkeklubb, postkortforum, bygdekvinnelag, 4H, Lions og Rotary.
Dugnadstorsdag
Rundt 40 personer er aktive dugnadsfolk. Noen bidrar på prosjekt og arrangement, mens de aller fleste møter på vår faste dugnadsdag på torsdager. I fire hektiske timer utføres det et mangfold av oppgaver. Museets håndverkere står for arbeidsledelsen og sender ut epost med oppgaver i forkant. På dugnadsdagen samler håndverkerne de frivillige for informasjon og fordeling av oppgaver. Vi legger stor vekt på å tilrettelegge slik at den enkelte trives med og mestrer oppgaven.
Midt på dagen møtes dugnadsfolket til lunsj og sosialt samvær. Museet holder kaffe og sørger for en godbit. Vi har fokus på at det skal være ei trivelig stund der dugnadsfolket blir sett og satt pris på. Museets ansatte spiser derfor alltid lunsj sammen med de frivillige. Det orienteres om hendelser på museet, og ofte er det også et kort kulturelt bidrag. Høytlesing fra lokalhistorien, en gjenstand fra samlingen eller en liten filmsnutt er populære innslag. Vi får gode tilbakemeldinger på at lunsjen med servering og samvær er en viktig del av det å være frivillig.
Hvem er de frivillige?
Vi har hatt en god utvikling av frivilligheten de siste 15 årene. Fra å jobbe prosjektbasert, er det nå en fast dugnadsdag. Det er stort sett eldre menn som møter, med noen få kvinner som unntaket.
Både innfødte stjørdalinger og innflyttere er godt representert, i tillegg til et ektepar fra Sveits som vårt mangfoldsalibi.
Mange er godt utdannet og har hatt ansvarsfulle stillinger i offentlig og privat næringsliv. Gjennomsnittsalderen er nærmere 76 år, og det er derfor ønskelig med en forynging.
Den faste dugnadsgjengen har vært selvrekrutterende, og museet har derfor jobbet lite med nyrekruttering. Gjennom sine private nettverk har de invitert inn nye dugnadsfolk, og det må kalles et luksusproblem når museet ikke har kapasitet til å håndtere flere frivillige på en dugnadstorsdag.
Oppgaver og nettverk
De frivillige bidrar hovedsakelig med oppgaver innen forvaltning med alt fra snekring, maling og muring til hagestell og gjenstandshåndtering. Også innen formidling har vi god hjelp. Dette gjelder spesielt på arrangement hvor vi fyller museumshusene med liv. Håndplukkede frivillige får oppgaver med formidling, og de bidrar også med aktiviteter innen husflid og håndverk.
Gjennom sin innsats for museet bidrar de frivillig ikke bare med ren arbeidsinnsats, men også kompetanse og sitt eget nettverk til å utføre oppgaver.
En pensjonert yrkesfaglærer har tilgang til verkstedet på sin tidligere arbeidsplass, og har fått utført mekaniske oppgaver. En annen frivillig har tilgang til en stor maskinpark, og det er ikke få timer museet har fått låne både minigraver og minihjullaster mot at vi har betalt drivstoffet.
Hvorfor har vi lykkes med frivilligheten?
Et lite lokalmuseum er helt avhengig av frivillige for å kunne utføre sitt samfunnsoppdrag. Med 22 hus og store uteområder, sier det seg selv at dette vil være en umulig oppgave for ansatte alene. Hvorfor har vi så lykkes med frivilligheten? Viktig faktor er at arbeidet ledes av museets ansatte og ikke av de frivillige. Nå har vi en faglig og langsiktig arbeidsledelse hvor tilrettelegging og veiledning er nødvendig og riktig.
I tillegg er det å bli sett og satt pris på viktig. Gjennom egne turer for venneforeningen, julelunsjer, hilsener på bursdager og rabatt på arrangement gir vi noe tilbake. Men det viktigste er likevel at de ansatte er til stede med en god prat, litt humor og velfortjent ros.
Av fri vilje
I årets utstilling «Av fri vilje» markerer vi Frivillighetens år og tar for oss framveksten av den lokale frivilligheten. En egen avdeling er viet dugnadsgjengen vår, og de har vært viktige faglige bidragsytere. Alle fikk plukke ut gjenstand som representerer det de forbinder med dugnadsarbeidet. Det ble et mangfold med alt fra kaffekanne og synål til murerskje og hagerive. Seks frivillige ble også intervjuet og fortalte om oppgaver, motivasjon og engasjement i dugnadsjobben. Som en del av høstens program er tre av våre frivillige invitert til å lage formidling av utstillingen på sine premisser.
Dugnadsfolket har også bidratt aktivt i utstillingsforberedelsene. De har snekret og malt, brukt nettverket sitt til å skaffe gjenstander og foto, og de har vært gode ambassadører. En liten del av utstillingen skiftes jevnlig, og her får dagsaktuelle lokale arrangement slippe til. I sommer har NM Friidrett på Stjørdal og Hell RX medvirket. Neste år får andre aktører bidra. Det er viktig for museet å kunne invitere inn nye miljøer som sjelden eller aldri har vært representert hos oss.
Denne artikkelen stod på trykk i Museumsnytt nr. 3/22, der temaet var samarbeid. Les andre artikler fra denne utgaven, f.eks. om annerledes skoleformidling, MuseumsLiv om frivillighet, Maja Museum om digital dårskap, Hanna Mellemsether om hus til besvær, ansatte ved MUNCH om å lage noe sammen og ansatte ved Universitetsmuseet i Bergen om når museet mangler svar.
Les alle artikler i denne eller tidligere utgaver ved å kjøpe dem her, og tegn abonnement her.
