22 millioner over bord

Staten har brukt 22 millioner på å gjøre D/S Hestmanden i stand til å seile for egen maskin. Nå kan innsatsen være forgjeves.

HELDIG: Hestmanden fikk ry som et særdeles heldig skip under første verdenskrig. Foto: Arve Lindvig/Vest-Agder-museet

 

DETTE ER SAKEN:

❱❱Vest-Agder-museet har fått avslag på søknad om 4,7 mill i økte driftsmidler for 2019

❱❱Pengene skulle gå til nødvendig vedlikehold og drift av krigsseilermuseet D/S Hestmanden

❱❱Uten økningen må skipet trolig legges til kai

❱❱Hestmanden ble istandsatt med tanke på frigjøringsjubileet for freden i 2020

Siden 1995 er totalt ca. 160 millioner kroner brukt på å sette i stand skipet D/S Hestmanden. Av disse er 22 millioner de siste tre årene brukt på å gjøre skipet i seilbar stand; teknisk istandsetting av skrog, propell, kjele, maskin m.m., sikkerhets-, navigasjons- og kommunikasjonsutstyr og istandsetting avlugarer og toaletter om bord.

Avslag på økt driftstilskudd

Motivasjonen var å gjøre Hestmanden til et seilende krigsseilermuseum i tide til 75-årsjubileet for frigjøringen i 2020. Men det er et dyrt skip å holde gående, og Vest-Agder-museet som forvalter båten har søkt om en økning på 4,7 millioner i driftsmidler til vedlikehold, drift og formidling. Dette får de ikke dersom regjeringens forslag til budsjett blir vedtatt. Og da må Hestmanden legges til kai ved Bredalsholmen dokk- og fartøyvernsenter utenfor Kristiansand, etter kun ett års drift som seilende nasjonalt krigsseilermuseum. Dette betyr at de 22 millionene som er brukt de siste årene for å gjøre skipet seilbart kan være bortkastet.

– Det vil være synd om forfallet setter inn igjen, når staten først har brukt så mye penger på å sette i stand skipet, sier John Olsen, direktør for Vest-Agder-museet.

ETT ÅRS DRIFT: I 2018 har Hestmanden vært et seilende museum, som formidler krigsseilernes historie. Foto: Arve Lindvig/Vest-Agder-museet
ETT ÅRS DRIFT: I 2018 har Hestmanden vært et seilende museum, som formidler krigsseilernes historie. Foto: Arve Lindvig/Vest-Agder-museet

Hestmanden ble konsolidert med Vest-Agder-museet i 2016. Forutsetningen fra museet sin side var sikkerhet for finansiering, en sikkerhet Olsen mener ikke blir ivaretatt med dette avslaget.

Staten har brukt mye penger

– De senere årene har Kulturdepartementet prioritert midler til D/S Hestmanden i flere omganger, sier statssekretær Frida Blomgren i Kulturdepartementet.

Senest i statsbudsjettet for 2018 ble driftstilskuddet økt med 4 mill. kroner for å sikre videre drift av D/S Hestmanden. I perioden 2006-2016 ble det bevilget betydelige midler til D/S Hestmanden over Kulturdepartementets budsjett.

– Kulturdepartementet mottar hvert år godt begrunnede søknader om økte driftstilskudd og investeringsmidler som langt overstiger tilgjengelige budsjettrammer. Det er mange hensyn å ivareta ved de prioriteringene som nødvendigvis må foretas. Kulturdepartementet fant ikke rom for å prioritere ytterligere økte driftsmidler til D/S Hestmanden i sitt budsjettforslag for 2019 denne gang, sier statssekretæren.

– Visste hva det ville koste

Og staten har brukt mye penger på Hestmanden. Restaureringen av skipet startet i 1995, da Stortinget vedtok skipet som nasjonalt minnesmerke. Siden den gang har Klima- og miljødepartementet og Riksantikvaren brukt over 100 millioner kroner på Hestmanden, hvor formålet var å få skipet flytende og til kai. Men tanken om å sette skipet i stand til å seile for egen maskin, og være et seilende krigsseilermuseum, var allerede sådd.

UTSTILLING: Utgiftene til formidlingen på båten kommer i tillegg de 22 millionene til teknisk istandsetting. Foto: Arve Lindvig/Vest-Agder-museet
UTSTILLING: Utgiftene til formidlingen på båten kommer i tillegg de 22 millionene til teknisk istandsetting. Foto: Arve Lindvig/Vest-Agder-museet

Da skipet ble konsolidert med Vest-Agder-museet i 2016 bevilget Kulturdepartementet alene ca. 24 mill. kroner, mens Forsvarsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet bidro med 3 mill. kroner hver til et krafttak med istandsetting av skip og etablering av formidling. 75-årsjubileet for frigjøringen i 2020 skulle rekkes fint. I 2018 har skipet gått langs kysten og formidlet krigsseilernes historie, men må etter alt å dømme trekke inn årene allerede etter ett år. «Dårlig samfunnsøkonomi» kalte Norges museumsforbund det for, i budsjetthøringen til kulturkomiteen i Stortinget i oktober.

– Det er Kulturdepartementet som selv har gått inn for dette, sier Olsen. Man visste godt at det ville koste penger, også til den videre driften, sier han, og nevner blant annet at de ble bedt om et kostnadsoverslag på driftsutgifter før konsolideringen i 2016.

Krigsseilerne fortjener dette

Olsen er opptatt av at krigsseilerne og deres etterkommere skal få det de er lovet.

Blir skipet lagt til kai nå, og forfallet setter inn igjen, er løpet kjørt for å kunne bruke det i 75-årsjubileet for frigjøringen i 2020.

– Det er først de siste årene at krigsseilerne i første og andre verdenskrig har fått den oppreisningen og anerkjennelsen de fortjener, og mange har sett fram til at de skulle få en sentral plass i 75-årsjubileet gjennom Hestmanden og formidlingen der, sier Olsen.

Viktig venneforening

På Hestmanden står frivillige bak mye av arbeidet med skipet, både formidlingen, seilingen og mye av vedlikeholdet. Bare i 2017 ble det lagt ned 8 500 dugnadstimer, og museet er avhengig av innsatsen til venneforeningen for å kunne drive Hestmanden videre.

VIKTIG BIDRAG: Krigsseilernes innsats under andre verdenskrig vurderes som Norges viktigste bidrag til de alliertes seier. Foto: Arve Lindvig/Vest-Agder-museet
VIKTIG BIDRAG: Krigsseilernes innsats under andre verdenskrig vurderes som Norges viktigste bidrag til de alliertes seier. Foto: Arve Lindvig/Vest-Agder-museet

Svein Mosby har jobbet med Hestmanden siden 1995. I dag er han delvis pensjonist og leder venneforeningen, samtidig som han jobber 60 prosent stilling som vedlikeholdsansvarlig på skipet for Vest-Agder-museet. Han ser ikke for seg noe særlig aktivitet i framtida hvis båten må ligge til kai:

– Hvis båten blir liggende ved Bredalsholmen får vi et veldig lite og avgrenset publikum, og ambisjonene for skipet blir på langt nær oppfylt, sier Mosby, på telefon fra Hestmanden som nå ligger i Larvik. Her har han nettopp vært med på en minnemarkering for slutten av første verdenskrig. De neste tre dagene blir de liggende i Larvik, med åpent skip om kveldene og DKS-opplegg på dagtid.

– Å holde åpent skip har vært den viktigste motivasjonen for venneforeningen. Innsatsen handler ikke først og fremst om det tekniske, men om å få formidlet skipets og krigsseilernes historie, sier Mosby.

FAKTA// D/S HESTMANDEN

❱❱  Av skipstypen Baklader

❱❱  Bygd i 1911 ved Laxevaags Maskin & Jernskibsbyggeri

❱❱  Kjørt av Vesteraalens Dampskibsselskab.

❱❱  Fraktet forskjellig gods og tok opp til 100 passasjerer i ulike kystruter til 1914.

❱❱  Ble satt i utenriksfart i 1. verdenskrig, og fikk ry som et særdeles heldig skip.

❱❱  Kjørte kystgodsruta Oslo-Kirkenes hele mellomkrigstida.

❱❱  Fraktet alt fra bulldosere og jernbanevogner, via fisk, til sjokolade og sprit.

❱❱  Sendt til Storbritannia under 2. verdenskrig og gikk i britiske farvann mesteparten av krigen.

❱❱  Modernisert, ombygd og gikk over fra kull- til oljedrift i 1945

❱❱  Gikk i kystruta og deltok aktivt i gjenoppbyggingen etter krigen.

Kilde: hestmanden.no

 

FAKTA// Krigsseilerne

❱❱  Besetningsmedlemmer i norske handelsskip under de to verdenskrigene.

❱❱  647 handelsskip ble torpedert eller minesprengt med tap av rundt 1500 sjøfolk i 1. verdenskrig.

❱❱  Ca. 3700 krigsseilere i uteflåten mistet livet og 473 skip gikk tapt i 2. verdenskrig.

❱❱  Hjemmeflåtens tap ved krigsforlis i 2. verdenskrig var 199 skip og 1133 personer, av disse 441 passasjerer.

❱❱  Krigsseilernes innsats under 2. verdenskrig vurderes som Norges viktigste bidrag til de alliertes seier.

❱❱  Norske myndigheters behandling av krigsseilerne etter krigen har vært sterkt kritisert.

❱❱  Fikk offisiell beklagelse av regjeringen i 2013.

Kilde: snl.no

 

 



Join the Conversation