MIN AGENDA (ny spalte). Har du noe på hjertet? Kontakt oss!
Arne Julsrud Berg mener det er helt riktig av staten å måle og vurdere kvaliteten på museenes drift og faglighet. Men direktøren for Mjøsmuseet skulle gjerne sett at man tok styringsverktøyene enda lengre.
– Vi har stor faglig frihet i museene, og den armlengdes avstanden vi har til myndighetene vil jeg kjempe for med nebb og klør. Men vi skal ikke ha frihet til å drive museene våre ineffektivt, og vi trenger ikke frihet til å sette alle våre administrative mål selv. Nå er vi i en situasjon med nedskjæringer hvert år, og full frihet til å drive som vi vil. Jeg ville heller hatt det motsatt: tydelige mål, mulighet for økte bevilgninger og transparente kriterier for å få det.
FOR MANGE ANSATTE
Tilskuddsbrevene har blitt kortere de siste årene, og budsjettene strammere. Museene har ikke fått justert lønnsog prisveksten i de tre siste statsbudsjettene. Pensjonsutgiftene som øker kraftig i alle museer, fins det ingen kompensasjon for. I 2015 brukte norske museer 53 prosent av budsjettene til lønn og pensjon, i gjennomsnitt. Mange bruker nærmere 70 prosent. Det er ikke bærekraftig, mener Berg.
– Når tilskuddene blir mindre, må vi også kutte i bemanning. Vi kan ikke bare kutte i drift, vi må ha igjen penger til IKT, forsikringer og annet. Norske museer har sannsynligvis alt for mange ansatte, fordi de ikke nedbemanner når bevilgningene går ned, mener han.
Når tilskuddene blir mindre, må vi også kutte i bemanning.
Når antallet ansatte reduseres, må museene kjøpe flere tjenester utenfra. Selv har Mjøsmuseet redusert fra 20 til 16 stillinger på fire år, og mange oppgaver er satt bort til private eller kommunale aktører og andre museer. For museumshåndverkerne er det viktig å ha bestillerkompetanse for større restaurerings- og vedlikeholdsprosjekter.
– Vi restaurerer bygg for flere millioner i året. Nå har vi restaurert en 170 meter lang mur fra 1925 rundt Gjøvik gård, og det private firmaet Byggservice Innlandet har gjort jobben.
Restaureringen kostet 3 millioner kroner.
– Effektivisering er noe vi må drive med uansett. Vi bruker skattebetalernes penger, og bør få mest mulig museum for pengene. Momsrefusjonsordningen gjør det lønnsomt å kjøpe tjenester, sier Berg.
Museet har ingen sjanse til å få gjennomført slike prosjekter gjennom driftsmidlene, de må finansieres av prosjektmidler skaffet fra privat og offentlig sektor. Gjennom prosjektorganisering har Mjøsmuseet økt egeninntektene til i snitt 40 prosent av omsetningen de siste åra.
– For oss tror jeg ikke det er veldig mye mer å hente på det området. Vi driver effektivt, og burde ha uttelling for innsatsen. Eller i det minste burde vi få informasjon om hvordan uttelling kan oppnås, mener Berg.
FINNES EN BEREGNINGSNØKKEL?
Bottom line: Arne Julsrud Berg vil se formelen. Han vil vite hvorfor den statlige finansieringen av Mjøsmuseet blir svakere og svakere selv om driften er effektivisert og egeninntektene økt slik departementet krever i tilskuddsbrevet. Han vil vite om dette vil endre seg dersom museet klarer å oppnå mål om digitalisering og tilgjengeliggjøring av gjenstander. Han vil se tallkarakteren som Kulturrådet setter sammen med vurderingen av hvert museum, hvert eneste år i forbindelse med budsjettbehandlingen. I fjor ble disse vurderingene offentliggjort for første gang, etter påtrykk fra Museumsnytt. Men tallkarakterene som fulgte med er fortsatt unntatt offentligheten.
Audun Jørstad Bakka (i busserull.) Foto: Geir Olsen
– Det er veldig positivt at vurderingene er offentliggjort, og det viser at de er på rett spor. Kulturrådet har åpenbart mye kunnskap og god forståelse for museene og museenes situasjon. Men hva så? Jeg vil også vite hva som skal til: Hva må vi gjøre for å få økt tilskuddet fra staten, eller i det minste for å slippe kuttene? Berg har mange års bakgrunn som leder i kommunal sektor, og er vant til rapportering, måling og vurdering. Men han er også vant til konsekvenser.
– Det er elementær psykologi. Når et barn er usikker på hva foreldrene mener er riktig adferd, så har barnet vanskelig for å oppnå riktig adferd. Om museene får vite hva som ligger til grunn for Kulturrådets anbefalinger i budsjettbehandlingene, og aller helst også hva som ligger til grunn for Kulturdepartementets avgjørelser, så vil vi ha mulighet til å kunne forholde oss til det.
KAN IKKE SETTE UT ALT
– Bør bevilgninger til et museum øke fordi de trenger det, eller fordi de har vært flinke?
– Det bør selvfølgelig være begge deler. Vi har gjort mye bra på Mjøsmuseet. Men 90 prosent av samlingene lider under dårlige oppbevaringsforhold og vi har store restanser på digitalisering og tilgjengeliggjøring. La oss si at vi fikk beskjed om å registrere og digitalisere et visst antall gjenstander i løpet av ett år. Og la oss si at vi hadde klart å oppfylle dette kravet. Da virker det rimelig å bli premiert for eksempel i form av en liten økning i bevilgningen, slik at vi slipper å kutte enda en stilling.
Effektivisering er noe vi må drive med uansett. Vi bruker skattebetalernes penger, og bør få mest mulig museum for pengene.
For selv om direktøren tror mange museer kunne være flinkere til å effektivisere driften, er han helt klar på at den faglige virksomheten må ivaretas innomhus. Og til det må museet ha fagfolk.
– Mens butikk-, restaurant- og parkdrift kan utføres av andre aktører, kan man ikke outsource museenes kjerneoppgaver. Bevaring, registrering, formidling og tilgjengeliggjøring av samlingene kan ikke settes ut på anbud. Det krever museumsfaglige kompetanse, og er helt grunnleggende for museumsdriften.
ARNES TIPS TIL BEVILGENDE MYNDIGHETER
❱❱ Kjør brukerundersøkelser
❱❱ Kjør benchmarking. Vi trenger å lære av hverandre.
❱❱ Offentliggjør ALT. Vi trenger å kunne sammenligne oss og vite hva som kreves av oss.
❱❱ Gi oss klare mål og lønn for street
OM MJØSMUSEET
❱❱ Et gjennomsnittlig norsk regionmuseum
❱❱ Dekker Gjøvik-, Østre- og Vestre Toten kommuner, og har et spesielt ansvar for Mjøsas historie.
❱❱ 104 antikvariske bygg fordelt i 5 kommuner (mjøsrelaterte bygg i Eidsvoll kommune og Lillehammer kommune i tillegg).
❱❱ Ca. 30 000 gjenstander
❱❱ www.mjosmuseet.no
ARNE JULSRUD BERG (f. 1962):
❱❱ Direktør ved Mjøsmuseet siden 2012
❱❱ Tidligere kultursjef og kommunalsjef
❱❱ Hatt styreverv i museumssektoren siden 1981
❱❱ Cand. mag. med kulturstudier og historie fra Høgskolen i Telemark, samt en lederutdannelse fra Høgskolen i Lillehammer
HAR DU EN AGENDA? Noe på hjertet? Kontakt redaksjonen
