Dugnaden som ble til tvang

«Sølvskatten 1816» på KODE forteller nasjonsbyggingshistorien om da Norges Bank skulle etableres og landet få egen valuta. Manglende evne og vilje i folket til å bidra medførte innsamling av sølv under tvang.

Foto: Dag Fosse, KODE

I utstillingen kan man beundre skinnende sølv i form av drikkebegre og andre kostbarheter samtidig som vi får servert eventyr om falskmyntneri, personlige skjebner og gis en innsikt i den digitale økonomi anno 2016. Skatt er et ord vi bruker om det kjæreste vi har, som når vi kaller et barn for vår lille skatt, eller det kan være et ord om en avgift som myndighetene krever inn. En skatt kan også være en samling av penger eller verdifulle ting.

SØLVSKATTEN

«Sølvskatten 1816» kaster lys over det mangetydige ordet skatt. 14. juni 1816 vedtas det i lovs form at Norges Bank skal opprettes. Grunnfondet i banken skulle være på mellom 2 og 3 millioner spesidaler målt i sølvverdi. Dette skulle oppnås ved at folk frivillig skulle tegne aksjer i Norges Bank. Det var sentralt å sørge for at Norge etter grunnlovsvedtakelsen også fikk sin egen valuta. Hadde alle nordmenn bidratt ville de ca. 900.000 ha måttet betalt 56 gram sølv hver. Dette tilsvarer en kraftig spiseskje.

Foto: Dag Fosse, KODE
HVOR MANGE KYR? En ku kostet i 1816 to sølvskjeer. Flere steder i utstillingen får man illustrert sølvets verdi på denne måten. Foto: Dag Fosse, KODE

For et knippe sølvskjeer kunne du få tre kyr på denne tiden. Langt fra alle nordmenn hadde slike verdier å gi fra seg. 23. desember 1816 kunngjør Kongen at kapitalen skulle inndrives ved tvang fordelt på landets formuende. Da Bergen i 1816 var Norges største og rikeste by, er en rekke av objektene i «Sølvskatten 1816» fra byens daværende elite. I tillegg møtes publikum av omfattende tekstmateriale på vegger, montre og tv-skjermer.

ET HAV AV SKJEER

En rekke sølvskjeer henger ned fra taket. Mest av alt ligner det på en stor installasjon, et kunstverk fra vår egen tid. Skjeene er lyssatt og skinner ned mot oss. Grepet med skjeene er en fin grunntone siden man flere steder i utstillingen møtes med illustrasjoner av sølvets verdi basert på hvor mye du kunne få for en sølvskje. En ku kostet i 1816 to sølvskjeer, som tilsvarte tre norske spesidaler. Flere steder i utstillingen er det gjort moderne og overraskende grep samtidig som veggfargene er holdt i avdempede toner som kjølig sjøgrønt og andre farger en bank verdig. Tilsvarende er tekstene på veggene nøysomt planlagt med blant annet anvendelse av sølvskrift og innslag fra skjønnlitteraturen.

Foto: Dag Fosse, KODE
JOMFRUBEGERET, av Johan Helmich Hoff, Bergen 1782. Foto: Dag Fosse, KODE

SØLVETS SYMBOLVERDI

Sølvets symbolske verdi har alltid vært stor, også i 2016. På 17. mai er det for flere av oss et poeng at sølvet skal blinke og skinne, og en ser tendenser til konkurranse om å ha det flotteste bunadsølvet. Fra gammelt av ble sølvet brukt som lykkebringer og som vern mot onde makter i tillegg til at sølvet har vært et viktig symbol for sosial status. Når et barn skal døpes i våre dager er sølv en populær gave. Dekker vi til julemiddag kvelden lille julaften i lyset av julegranen er det gjerne sølvbestikket vi legger sirlig på bordet. Det vakreste rommet i «Sølvskatten 1816» fremhever sølvets symbolverdi. Monterne er satt opp i en sirkel hvor objektene skinner mot en. Her er en nydelig brudekrone i forgylt sølv med glassteiner signert Jacob Christian Ravn. Brudekronen skulle blant annet beskytte bruden mot onde ånder. I enkelte bygder på Vestlandet er fortsatt tradisjonen med brudekrone levende. Et vakkert og fascinerende symbolsk objekt. Her er også flere drikkebegre. Blant annet et forseggjort snekkermesterlaugs-beger av Harmen Antoni Reimers 1709. Fascinerende er også Jomfrubegeret laget av Johan Helmich Hoff, Bergen 1782. Det er formet som en kvinneskikkelse med kjole og svulmende bryster. Brudgommen skulle tømme det store begeret formet av kjolen, bruden skulle tømme begeret jomfruen bærer på hodet.

SØLVETS VERDI OG VALUTAENS BETYDNING

Lenger inn er en rekke sølvmynter lagt ut på gulvet i en dekorativ form rundt en monter om falskmyntneri. Disse er rammet inn og belyst på en måte som tilfører et skjær av magi og mysterium. Som et kuriøst eksempel i dette værelset nevnes og vises objekter tilknyttet Knud Bull, Ole Bulls yngre bror. I England kom Bull i pengenød og laget en profesjonell trykkplate for norske 100-spesidalersedler. Bull ble oppdaget og deportert til Australia i 1845. Han returnerte aldri og regnes i dag som en av pionerne innen australsk landskapsmaleri. Like ved er det satt opp tv-skjermer med rullerende tekster om valutaens betydning. 50 millioner kroner er i sirkulasjon som kontanter i dag, mens hele 855 billioner kroner ble betalt ved bankkort i 2015. Verdi har i 2016 antatt digitale kvaliteter. I utstillingens siste værelse kan en se prøver på gammelt trådsølv, en gammel sølvvekt og en monter fylt opp med bl.a. søljer og begre. Utstillingsteknisk lekkert komponert med speil som gir en periskopeffekt. En fin skattkiste å vise til de minste.

Foto: Dag Fosse, KODE
BANKFARGER: Veggfargene er holdt i avdempede toner som sjøgrønt og andre farger
en bank verdig. Ofte er dette kombinert med moderne og overraskende utstillingsgrep. Foto: Dag Fosse, KODE

MENNESKENE BAK SØLVSKATTEN

Under tittelen «Dugnad og tvang» er det valgt ut sentrale skikkelser fra Bergen som bidro til Sølvskatten. Her er tekstene på veggene spesielt viktige. Madam enke Von Tangen bidro med betydelige 200 spesidaler til sølvskatten. Hun var bosatt i Østre Skostredet, og fikk som umyndiggjort enke ikke drive handelen etter sin mann videre da han falt fra i 1812. En kan se for seg hvor hardt det måtte ramme å gi fra seg 200 spesidaler i en slik situasjon. Lyder Christian Sagen bidro på sin side med 12,5 spesidaler. Sagen underviste ved Bergen Katedralskole og var en sentral kulturpersonlighet som bidro blant annet til stiftelsen av Bergen Museum og Bergen Kunstforening.

Foto: Dag Fosse, KODE
BERGENS RIKESTE: Bergen var Norges største og rikeste by i 1816. Flere av byens formuende presenteres i Sølvskatten 1816. Foto: Dag Fosse, KODE

DUGNADEN SOM BLE TIL TVANG

Mest av alt er «Sølvskatten 1816» en fascinerende fortelling om nasjonsbyggingen av Norges Bank, en dugnad som ble til tvang. Tekstene vi møtes av i vegger og montre er et helt sentralt bærende element, objektene i utstillingen ville ikke kunne båret utstillingen alene. Til gjengjeld har kuratorene lagt flid i de tekstene som er valgt ut, med spesielle skjebner og de reneste kjeltringhistorier som den om Knud Bull. Det er en absurd tanke i 2016 at man tvang de rike av med privat sølv for å legge grunnlaget for Norges Bank, samtidig som det er kjensgjerning at svært mange nordmenn på den tiden ikke en gang kunne bidra med vekten av en sølvskje. Slik sett blir også Sølvskatten en påminnelse om hvor fundamentalt Norge har endret seg på 200 år. Alt rammet inn med utstillingsgrep som flere ganger er estetisk slående og hever severdigheten, også for de minste i publikum.

PLUSS: Informativt om interessant Norgeshistorie med kreative og visuelt lekre grep.

MINUS: For få objekter fra selve sølvskatten i utstillingen, man sitter igjen med en lyst til å se mer

FAKTA //

BERGENS-SAMARBEID

Utstillingen på KODE2 er del av Norges Banks 200-årsjubileum. Den er produsert av KODE, og inngår som en del av et samarbeid mellom Bymuseet i Bergen og Universitetsmuseet i Bergen. Sammen forteller museene historien om da nasjonalbankens valuta skulle forankres i et sølvfond, reist ved hjelp av private bidrag, på folkemunne kalt «sølvskatten».

BYMUSEET

har utviklet en digital vandreløype som gjennom bilder, fortelling og dramatisering tar deg med på en vandring tilbake til Bergen i 1816 og forholdene rundt innkrevingen. Vandreløypen er en applikasjon som kan lastes ned fra app store eller google play.